I flere år har jeg hevdet at den finske og norske jazzen har en rekke likhetstrekk. Kanskje kan det komme av naturen, kulden eller at vi som land er litt like. Vi bor spredt og er ikke vant til det urbane storbylivet. I Sverige og Danmark derimot, er man mye mer rettet mot verden omkring. New York og Paris ligger mye nærmere Klampenborg og Sollentuna, enn Oslo og Helsinki.
Dette ble jeg sittende å tenke på i det første låta på pianisten Joona Toivanen Trios plate surret i gang på spilleren. Dette kunne rett og slett like godt ha vært Tord Gustavsen Trio som la en ytterst melankolsk og vakker låt for klaver, bass og trommer. Eller kanskje også den italienske pianisten Salvatore Bonafede… (og der falt den norsk/finske argumentasjonen litt sammen…)
De senere årene har Toivanen vokst seg til å bli en de mest talentfulle pianistene i Finland. Denne trioen han nå har gjort plate med, har turnert rundt i store deler av verden. De gjorde sin første plate, også på CamJazz for en stund siden («at my side»), og når han ikke er på reise med trioen, finner du han garantert ved et eller annet ferskvann eller et fossestryk, hvor han fisker med flue. For Toivanen er med i kvartetten Jazz & Fly fishing. Foruten disse prosjektene spiller han også i kvartett mede svenske Anders Hagberg og i en rekke europeiske prosjekter.
På «November» møter vi også den eminente bassisten Tapani Tolvaren og trommeslageren Olavi Louhivuori, som vi kjenner både fra trompeteren Tomasz Stankos nordiske band og bassisten Mats Eilertsens grupper.
Komponistjobben er likelig fordelt mellom hver av de tre musikerne, og det er et helhetlig lag med musikere vi møter. Selvsagt er det pianoet som står mest i fokus, men uten de to solide støttespillerne på bass og trommer, så hadde resultatet blitt et helt annet.
Alle tre skriver fine, melankolske låter, og alt er egnet for nyting, gjerne med et ørlite glass fra bølgelandskapet i Piemonte, i CamJazz’ hjemland.
I de senere årene har CamJazz tatt spesielt godt vare på den unge, finske jazzen. En rekke unge musikere fra de dype skogene har etter hvert fått internasjonal oppmerksomhet på grunn av det italienske selskapet, og det skal de ha stor takk for. Og mens vi venter på neste utspill fra de tre, unge herrene, så kan vi kose oss lenge med «November». Jeg tror den mørke, melankolske måneden kommer til å vare helt til snøen smelter utpå vårparten denne gangen. Vakkert!
Jan Granlie
Joona Toivanen (p), Tapani Tolvaren (b), Olavi Louhivuori (dr)
