På skive

JULIEN TASSIN

«Sweet Tension»
IGLOO RECORDS

Et av de landene i Europa hvor det spilles interessant og spennende jazz, som vi her oppe i nord ikke har vært spesielt oppmerksomme på, er Belgia. Dette landet som har hatt store problemer med å bli enige om noe som helst, men hvor jazzen har sterke stemmer man også her oppe i nord bør ta oss tid til å sjekke ut.

En av de som har beveget seg et godt stykke under radaren, er gitaristen Julien Tassin. Han har vært litt lite kjent på «hjemmebane», men med sin nye plate, som han har gjort sammen med bassisten Nicolas Thys og trommeslageren Dré Pallemaerts, bør det bli slutt på «hemmeligholdet».

For Tassin er en dyktig gitarist, som skriver fine låter i landskapet mellom gitarjazz av det moderne slaget, a la Terje Rypdal og mer rocka inspirasjonskilder.

På platen får vi 10 komposisjoner som er varierte i stemning og atmosfære, men hele tiden med gitaren i førersetet. På noen av låtene ligger han langt inne i den mer lyriske delen av Terje Rypdals musikalske verden, mens han i andre heller mer over mot et annet, belgisk band (man bør merke seg), nemlig trioen Dans, Dans. Innimellom beveger de seg inn mot elektronikaen, før de i neste øyeblikk er i det mer «lette» gitarlandskapet.

Og hele veien er dette svært sjarmerende gitarmusikk, som fascinerer. Det er musikk man blir glad av å høre på, og med to medmusikanter som støtter opp om de ideene Tassin har, på beste måte, så blir dette en fin plate. Selv om jeg blir litt skeptisk når de beveger seg inn i den delen av jazzrocklandskapet jeg har problemer med å like, som i tredjesporet «Ghost town», hvor jeg føler at for eksempel at noe av musikken til  gitaristen Allan Holdsworth har vært en inspirasjon. For det er når han spiller uten altfor mye effektpedaler at dette låter finest. Men noen feiltrinn må det også være lov å gjøre for Tassin. Så ser man bort fra de små skjønnhetsfeilene, så er dette blitt en riktig deilig plate.

Jan Granlie

Julien Tassin (g), Nicolas Thys (b), Dré Pallemaerts (dr)