På skive

KARI IKONEN TRIO

«Beauteous Tales and Offbeat Stories»
OZELLA OZ060CD

Den finske pianisten Kari Ikonen, har de senere årene markert seg sterkt på den finske og europeiske jazzscenen. Tidligere har vi for det meste hørt han spille Fender Rhodes og andre elektrifiserte utgaver av pianofamilien, men nå er han ute med sin akustiske trio, sammen med bassisten Ara Yaralyan og trommeslageren Markku Ounaskari.

Da jeg ville sjekke Ikonens bakgrunn, var jeg nesten sikker på at jeg ville finne pianisten Iiro Rantala som en av hans lærere og mentorer, men det gjorde jeg ikke. I stedet dukket navn som Jarmo Savolainen, Anders Jormin, Maria Schneider, Mike Gibbs med flere opp.

Grunnen til at jeg kom til å tenke på Rantala, var førstelåta «L’avant-midi d’une elfe», som jeg i en blindfold ville påstått var hentet fra Trio Töykeäts settliste. Rytmisk finurlig – og ytterst heftig og flott.

De tre tar det derimot helt ned i andrelåta «Astri Pes», hvor bassisten får utfolde seg fullt og helt. Dette er en vakker ballade skrevet av Gusan Ashot, som går over i «Kärhämä», en låt de tre har improvisert fram i studio, og som blir en slags parantes på grunn av sin korte varighet.

Så følger Ikonens «Septentrional», hvor man beveger seg tilbake til balladeverdenen, og serverer en vakker utgave av arten, med Ikonens pianospill i en slags Paul Bley-verden.

«Veritulppaani» er nok en som er improvisert fram av de tre i fellesskap. I disse låtene synes jeg de tre famler litt for mye i blinde, uten at jeg, som lytter, får så mye å gripe tak i. Men det er vakkert, svevende fremført.

«Countdown» er en gammel släger av John Coltrane, og her synes jeg trioen virkelig finner formen. De gjør ikke låten som Coltrane ville ha gjort den, men lager sin helt egne versjon som sitter.

«Vehotango» er nok et felles prosjekt, også den litt svevende, men mer å ta tak i enn de andre felleslåtene. Og en tango jeg tror de fleste på de finske dansegulv vil få problemer med å følge.

«Yöläset» er også et fellesprosjekt på kun to minutter. Nok en svevende og litt intetsigende sak, før vi får nok en «Rantala»-komposisjon, «Poorab Disa Se». Den er ikke fra Rantalas settliste, men hentet fra Bollywood-filmen «Suraj Aur Chanda», og er en munter sak, hvor alle tre «trøkker til», slik vi liker det best. Dette er kanskje platas fineste spor, med utsøkt pianospill av Ikonen.

Så avsluttes innspillingen med «The 4th Part of the Harbour Trilogy» som er ført i pennen av Ikonen, og har et svevende og fint tema, som beviser at den finske og norske jazzen ligger svært nær hverandre. Det er en vakker låt, som jeg gjerne skulle ha hørt de andre delene av også. Kan minne litt om en slags filmmusikk, enten for å illustrere noe dypt tragisk langt inne i de finske skoger, eller for å beskrive noe langt ute på en av de store sjøene, gjerne i en stumfilm fra 50-årene i sort/hvitt.

De tre musikerne i trioen kler hverandre godt. De er gode lyttere, og det er ingenting å utsette hverken på teknikk eller innlevelse i disse ti låtene, men som nevnt over, noe blir litt for stillestående og vanskelig å gripe fatt i.

Dette er en trio jeg gjerne vil høre i levende live, for jeg tror at de i en livesituasjon vil blomstre enda mer enn de gjør i et sterilt platestudio. Så i begynnelsen av november regner jeg med å kunne høre de tre på Tampere Jazz Happening i Telakka. Tolk det som en ordre Juhamatti Kauppinen!

Jan Granlie

Kari Ikonen (p), Ara Yaralyan (b), Markku Ounaskari (dr)