Krokofant er en hardtslående norsk trio bestående av gitaristen Tom Hasslan, saksofonisten Jørgen Mathisen og trommeslageren Axel Skalstad. Navnet på trioen har de tatt fra en duo som er alle norske barns referansepunkt. Knutsen & Ludvigsen var en duo som skapte noen av 1980-tallets mest kjente barnesanger i Norge, sanger som nesten alle barn i alle aldre i Norge fortsatt kan gjengi utenat.
Opphavet til navnet på denne hardt-slående trioens navn ligger i teksten til den, for alle disse kjente, norske barnesangen, «Grevling i taket». Trioens navn tar sitt utgangspunkt i teksten til denne sangen, der teksten virker svært så meningsløs, men allikevel tydelig.
Opphavsmennene til denne sangen, Gustav Lorentzen og Øystein Dolmen — selveste Knutsen & Ludvigsen — synger i denne sangen at «… vi har ikke ellediller eller krokofanter, men vi har en grevling i taket». Det er i dette meningsløse, men fortsatt meningsfulle, krysnings-punktet bandet Krokofant oppsto. Midt mellom ellediller og krokofanter, … eller var det mellom ellefanter og krokkodiller? Uansett, trioen Krokofant har strukket seg svært langt fra disse opprinnelige tekstlinjene i denne barrnesangen.
Bandet som seinere ble Krokofant startet opprinnelig som duo, med de to Kongsberg-kameratene Tom Hasslan og Axel Skalstad. De to traff hverandre i en plateforretning i hjembyen — og i festivalbyen — Kongsberg (en plateforreting som nå, nærmest selvfølgelig, er død og begravet), og de begynte å spille fri-jazz sammen.
Etter hvert kom de i kontakt med Jørgen Mathisen, med bakgrunn fra band som Shagma, The Core, Zanussi 5 og Humvee. Slik ble trioen skapt. Ikke lenge etter at trioen ble etablert, fikk de spillejobb på Kongsberg jazzfestival. Derfra ble denne trioen en del av norsk jazzhistorie. Siden starten har de utgitt platene «Krokofant» (2014), «II» (2015), mens «III» ble utgitt i 2017. Nå er deres flunkende nye fjerde plate «Q» ute. Alle fire er utgitt på Rune Grammofon.
Tidlgere i år fikk de med seg to av sine forbilder innenfor den norske jazzen med på prosjektet «Q». Keyboardisten Ståle Storløkken er en av de beste og mest kreative keyboardistene innenfor den norske jazzen, som man kan høre i band som Elephant9, Supersilent og med Terje Rypdal, for å nevne noen få, mens bassisten Ingebrigt Håker Flaten kanskje er mest kjent gjennom band som Young Mothers, The Thing, Scorch Trio og Atomic.
Å få med disse to mastodontene innenfor den norske og europeiske jazzen inn i Krokofants rocka, musikalske verden, må ha vært en stor våt drøm for de tre adskillig yngre musikerne. Og gjennom de fire sporene, beviser de til fulle at de er helt på alerten fra start til mål. Alle de fire låtene er skrevet av Hasslan, og det er trioen som i størst grad dominerer på platen. Men det er klart at har man med Storløkken og Håker Flaten i en slik setting, blir det satt fyr på låtene på en helt annen måte enn om de kun var en trio.
Alle fire delene har Krokofants umiskjennelige fingeravtrykk på seg. Men det er klart at det blir noe annet når, særlig Storløkken får bre seg ut over laserstrålene og gi bandet en dybde og tyngde de ikke har hatt tidligere.
De tre musikerne i bandet spiller strålende hele veien, og særlig legger man merke til Hasslans fine gitarspill, som er rocka så det rekker, og som går utenpå de fleste «tregrepsrockerne» den musikkformen er overfylt med. Skalstads trommespill er energisk og pågående, og burde passet inn i ethvert heavyrockband med respekt for seg selv på kloden. Og Mathisen er akkurat der han skal være med sitt saksofonspill. Og bak regjerer Håker Flaten med bass-spill så musikken kunne gått rett inn i The Thing på sitt mest rocka, og Storløkken med strålende orgelspill som åpner opp musikken slik at det ikke blir pur rock hele veien.
Krokofant har tatt et stort steg framover med dette samarbeidet. Og det er lett å høre at Storløkken og Håker Flaten ikke kun er med for å være hyggelige mot yngre kolleger, men at de trives i Krokofants lydbilde og i Hasslans komposisjoner.
En strålende rocka opplevelse som bør få et langt liv, ikke bare innenfor Norges grenser, men også i Europa og verden. Og skal man tro ryktene som også har nådd «kongens by», så vil det komme en oppfølger em ikke så altfor,lenge.
Tøffere enn toget!
Jan Granlie
Tom Hasslan (g), Axel Skalstad (dr, vib), Jørgen Mathisen (s), Ståle Storløkken (keys), Ingebrigt Håker Flaten (b)
