På skive

LFU: LISBON FREEDON UNIT

«Praise Of Our Folly»
CLEAN FEED CF 480CD

Lisboa har etter hvert fått et slags ry på seg som en viktig del av den europeiske freejazzscenen. Det skyldes, ikke minst, den fine jazzfestivalen Jazz em Augusto , som i mange år har presentert noe av det beste innenfor denne musikkformen for det lokale og tilreisende publikum og plateselskapet Clean Feed, som holder til i byen.

Og nå har noen av de viktigste musikerne innenfor den frittgående musikken i byen gått sammen, og startet sitt eget store ensemble. Kanskje med ideer fra Paal Nilssen-Love Large Unit, Mats Gustafssons Fire! Orchestra!, Barry Guys store ensemble med flere.

Her har man samlet to av de viktigste personene innenfor denne musikken i byen, gitaristen Luis Lopes og saksofonisten Rodrigo Amado, sammen med sju andre fra miljøet, og ut er det kommet en original plate, bestående av fire spor, «I», «II», «III» og «IV», hvor all musikken er «komponert» eller skapt i øyeblikket i Namouche Studio i begynnelsen av november i fjor.

Det starter litt søkende, men fra start til mål, kan man føle at de ni musikerne har hatt en felles idé om hva de ville skape på denne platen. Tre saksofoner, piano & rhodes, cello, gitar, bass, elektronikk og trommer, er en orkesterbesetning som krever mye av utøverne. Men jeg føler at i dette møtet fungerer det.

Dette er ingen plate man skal lytte til ett spor og så gå over til noe annet, før man vender tilbake. Dette er en plate som skal lyttes til fra start til mål, og innimellom skjer det spennende ting som fascinerer. Små detaljer fra pianist Rodrigo Pinheiro, Luis Lopes som på mange måter styrer utviklingen, de tre saksofonistene, Rodrigo, Bruno Parrinha og Pedro Sousa, som kommuniserer nærmeste perfekt, Ricardo Jacintos cello og kompet som fyller inn og drar det hele framover på en fascinerende måte.

For mange vil nok denne musikken virke fremmed. Særlig hvis man ikke er vant til å lytte til fritt improvisert musikk for større ensembler. Men hvis du setter av den tiden det tar å spille gjennom, lener deg rolig tilbake og lukker øynene, så er det mange historier som kan dukke opp bak hjernebarken mens man lytter.

Gjennomgående er musikken melankolsk, men overhodet ikke uten håp. Musikken kan virke litt svevende innimellom, særlig i det første sporet, og det er vel kanskje det som skiller dette bandet mest fra band som Large Unit og Fire! Orchestra! I tillegg til at mye av føringen legges av Luis Lopes gitarspill, som nesten kan sammenlignes med det flere av dagens improgitaristen holder på med.

Spennende, men ikke slik musikk man spiller mens man har kjæresten på middagsbesøk, kanskje.

Jan Granlie

Luis Lopes (g), Rodrigo Amado (ts), Bruno Parrinha (ss, cl), Pedro Sousa (ts), Rodrigo Pinheiro (p, rhodes), Ricardo Jacinto (c), Hermãni Faustino (b), Pedro Lopes (turnt, elec), Gabriel Ferrandini (dr, perc)