Lilly Hertzman er en dansk vokalist, låtskriver, komponist og produsent. Hennes inspirasjoner og påvirkninger er mange og strekker seg på tvers av sjangre som jazz, singer-songwriter, folk og pop.
De tre første albumene hun ga ut, var hovedsakelig med egne komposisjoner. Debutalbumet, Before The Crossing (2005) og Love Is A Sound (2009) var med engelske tekster, mens hennes tredje album, Menneskeblomst (2016), var med tekst på dansk. Det fikk tittelen Menneskeblomst (2016). I desember 2017 ga hun ut vokal- og gitarduoalbumet Tenderly sammen med Gilad Hekselman. Her gjorde de tolkninger og arrangementer av jazzstandarder, en skandinavisk folkesang, en Nick Drake-låt og en Chick Corea-komposisjon.
Hun har spilt med, spilt inn og samarbeidet med blant andre Lew Soloff, Aaron Parks, Gilad Hekselman, Gustaf Ljunggren, Anders «AC» Christensen, Jonas Berg, Jeppe Kjellberg, Thommy Andersson, Krister Jonsson og Jacob Fischer.
På den nye utgivelsen hennes samarbeider hun med pianisten Aaron Parks, bassisten Thomas Morgan og trommeslageren Jongkuk Kim, og Hertzman har laget både tekst og melodi på alle de åtte komposisjonene. Og innspillingen er gjort i Clubhouse Recording i Rhinebeck , New York den 10. og 11. april 2023.
Jeg må innrømme at jeg, på tross av flere år tett på den danske jazzen, ikke kjenner altfor godt til Hertzman fra før. Men selv om jeg har anmeldt et par av hennes tidligere utgivelser, har hun ikke festet seg altfor godt i «sveitserosten» på toppen av kroppen. Men etter å ha lyttet på hennes nye utgivelse, har hun rykket fra «fjernlageret» og fram i pannebrasken. For hennes nye utgivelse er en utmerket plate. Selv om hun har befunnet se i «fjernlageret» lenge, så kjenner jeg godt til både pianisten Aaron Parks og bassisten Thomas Morgan. Parks har jobbet en hel del i Danmark, og utgitt flere fine album, og Morgan er den «nye bassisten» på ECM, med en rekke strålende utgivelser. Men Kim er et helt nytt navn for meg.
Jeg innrømmer også at jeg, kanskje litt for ofte, er litt skeptisk til slike konstellasjoner med vokalister jeg ikke kan huske at jeg har hørt tidligere. Men den skepsisen ble raskt blåst av banen allerede ved første gjennomlytting. Ikke fordi Hertzman er en vokalist med så mange nye ideer, men mer fordi hun skriver fine låter innenfor den mer tradisjonelle, amerikanske vokaltradisjonen, som hun fremfører med stor tyngde og overbevisning.
Etter den medium raske åpningen, «Revelation», gjør hun den fine balladen «Heartshaped» som beviser hvilket potensiale som ligger i vokalisten. Og derfra og ut synger med god dynamikk og med full kontroll over stemmebruken vi ikke opplever så ofte blant danske og svenske vokalister som beveger seg inn på det tradisjonelle, amerikanske området.
Hun har alliert seg med utmerkede musikere, hvor særlig pianospillet til Parks og bass-spillet til Morgan imponerer, men også det både løse og ledige, og samtidig nesten bastante trommespillet til Kim gleder, og er et fint ankerfeste for musikken.
De fire har laget en fin plate i det tradisjonelle, med åtte utmerkede komposisjoner, fin og følsom vokal, og utmerket «komp» fra start til mål. Og når de avrunder med den fine «Flowers Will Grow Again», så er, i alle fall, denne anmelderen mer enn godt fornøyd.
Jan Granlie
Lilly Hertzman (vocals), Aaron Parks (piano), Yhomas Morgan (double bass), Jongkuk Kim (drums)
