Den svenske pianisten Lisa Ullén dukket opp på den svenske og internasjonale jazzscenen for noen år siden. Første gang jeg hørte henne på plate, må ha vært på duoinnspillingen «Carve» med bassisten Nina de Heney i 2009. Etter det har jeg hørt henne bl.a. på Hagenfesten, og selvsagt i bandet Anna Högberg Attack, som jeg anmeldte her for noen dager siden.
Hun er utdannet ved Musikhögskolan i Stockholm, hvor hun studerte klassisk piano på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Siden 1998 har hun egnet seg mest til den fritt improviserte musikken, både frijazz og mer samtidsmusikalske uttrykk.
På «Borderlands» har hun alliert seg med trombonisten Mats Äleklint, bassisten Nils Ölmedal og trommeslageren Andreas Axelsson i åtte komposisjoner som hun har hatt ideene til, men som bandet har utviklet i fellesskap.
Det starter med heftig kvartettspill i «Sisters, Brothers, Here’s Another», som virker som en slags oppvarming, hvor musikerne lar det stå til i et langt fritt improvisert løp, hvor Ulléns piano nesten kan høres ut som Aki Takase eller en heftig variant av Cecil Taylor, under Äleklints sedvanlige utblåsninger på trombone. Og akkurat i det man lurer på om dette skal fortsette gjennom hele innspillingen, at dette blir nok en frijazz-skive man bør sitte nikonsentrert for å følge med på, endrer det seg totalt, og vi er rett over i det sør-afrikanske og Dollar Brand (Abdullah Ibrahim). Vi får en usedvanlig vakker balladedel, hvor Äleklints trombone og Ulléns piano nesten kan høres ut som Ibrahim og Carlos Ward (as) sin tolkning av «The Wedding» (en av mine favorittlåter, ever!)
Dette nydelige stykke musikk glir over i «Your Dreams, Or Mine», en improvisert sak som starter litt nølende med Äleklints trombone i front, og som egentlig ikke beveger seg så mye derfra. Det blir litt stillestående, selv om alle fire musikerne leverer solid spill hele veien. Det jeg savner her er en utvikling.
På «Waiting Room» spinner Ullén ut sine tenksomme toner over Äleklints trombone og elektronikk, og som gir oss forventninger om at et uvær er på vei, før alle fire nærmest krøller seg sammen i noe som kunne vært et engelsk rockeband med symfoniske drømmer, men som forblir Ullén og hennes venners helt personlige stormvarsel. Et varsel om en storm som aldri kommer.
«Now What» er en fritt improvisert sak, som smeller i veggene, ikke minst på grunn av det heftige trommespillet til Axelsson, som setter standarden sammen med Äleklints vanvittige trombonespill (med wah-wah), før vi får «Midnight Conversation», en relativt kort (platas korteste spor på kun 03:50), med en vakker trombone/bass-konversasjon som gjerne kunne vært komponert av Abdullah Ibrahim. Her spiller de to usigelig vakkert, og Äleklint befester sin stilling som en av verdens ledende på sitt instrument.
I «Room Full Of Tunes» fortsetter Äleklint sin seiersgang, men denne gangen i godt selskap med resten av kvartetten. Ulléns lette og lekne spill gjør låta til en sann fryd, før hun igjen varsler storm. Axelsson følger opp med truende trommespill og det helt utvikler seg til et solid stormvarsel, som «A New Leaf» avverger på perfekt måte, ved at man tar det helt ned. Ulléns fine og helt særpregede pianospill over Äleklints elektronikk, en litt søkende bass og trommer er hovedingrediensene. Og det er merkelig hvordan musikk som dette kan swinge! Med relativt enkle hjelpemidler tar musikken tak i deg og låser deg fast.
Så runder de av dette «settet» med «»Won’t Be Late Again», hvor Ullén igjen er i Aki Takase-land, godt blandet sammen med Cecil Taylor, Alexander von Schlippenbach og alle de andre frittgående pianistene. Her er det hun og hennes piano som tar føringen med ytterst spennende spill, sammen med Axelssons trommer og Ölmedals bass.
Dette er blitt en spennende plate fra en kvartett som vet hvor de vil, og de når dit, og det er flott av Ullén å sette sammen en kvartett hvor hun gir så mye plass til de andre musikerne, spesielt trombonisten Mats Äleklint.
I presseskrivet kan man lese blant annet at «On «Borderlands», four musicians reach out their hands and receive what is happening in a series of free form compositions that takes uso ut of the future, into the present. It’s never been more important to listen than now». Helt perfekt resonert, spør du meg!
Jan Granlie
Lisa Ullén (p), Mats Äleklint (tb, elec), Nils Ölmedal (b), Andreas Axelsson (dr)
