Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

LJOM

«Seterkauk»
KKV FXCD 401

Ljom er ifølge bandets hjemmesiden tre snåsninger som har slått seg sammen med en frosting og en svenske for å danne en gruppe med svært variert bakgrunn og utdanning innen musikk. Noen har gått høyere utdanning innen klassisk og samtidsmusikk, andre har fordypet seg i jazz, rock og folkemusikk. Og blandingen er mildt sagt spennende og variert, med samlepunkt omkring setermelodiene. Alle er delaktige som arrangører, komponister og også tekstforfattere.

Bandets frontfigur, Kjersti Kveli har bl.a. en mastergrad i musikk fra Manhattan School of Music i New York, hvor hun også er blitt boende for å fokusere på samtidsmusikk og andre kunstprosjekter. Men hun har røttene sine i Snåsa i Trøndelag, og det er disse røttene vi får stifte bekjentskap med på denne innspillingen. En innspilling som befinner seg milevis fra det hektiske livet på Manhattan.

En «kauk» er en vokalmelodi som ble brukt på setrene for å lokke på dyr og folk, for å si fra om hvor man var i terrenget, eller for å varsku om at man kom på kaffebesøk. Jeg er ikke helt sikker på om jeg ville satt pris på slike meldinger utenfor døra i Oslo, men på fjellet og i skogen er det vel helt legitimt og godkjent. I byen ville vel politiet raskt vært på pletten med håndjern og det som verre er…

Denne sangtradisjonen har Kveli tatt med seg inn i bandet Ljom, hvor hun ved hjelp av instrumenter som gitarer, bass, klarinett, piano og synth har skapt en slags norsk folkemusikk i spesiell drakt, og som fascinerer.

Kveli synger med stor overbevisning, særlig når hun setter i med den ordløse «kaukingen». Melodisk låter det som mange av de moderne folkemusikkgruppene man særlig hører i Sverige. Det er en slags rocka visesang med folkemusikkelementer, som i første rekke utdypes av vokalen, samt noe av melodiføringen.

Personlig synes jeg dette er blitt en fin plate, som føyer seg godt inn i de senere årenes folkemusikkensembler. Musikken høres ny ut, selv om mye av den er gammel og vel utprøvd på setervollene rundt om i fjell-Norge. Det eneste jeg kunne ønsket meg, var mer av den ordløse «kauken» og mer råskap.

Musikerne bidrar med fint ensemblespill, og ved å benytte seg av klarinett som et bærende instrument sammen med vokalen, får man et fint og behagelig lydbilde – et stykke unna den original «kaukingen», kan jeg tenke meg.

Jan Granlie

Kjersti Kveli (kauk, v, g), Anne Marte Eggen (b), Sivert Skavlan (cl, c, kor), Nils Andersson (g), Tor Morten Kjøsnes (p, synth)

Skriv et svar