Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

LUCIANO SOUZA

«Speaking in Tongues»
SUNNYSIDE SSC 1410

Luciano Souza er datter av dikteren Tereza Souza og vokalisten og gitaristen Walter Souza, så her har den kunstneriske åren ligget langt framme i bevisstheten heten siden fødselen. Hun er utdannet ved Berklee College of Music i Boston, der hun tok en bachelor i jazz i 1988. Hun har også en master fra New England Conservatory of Music fra 1994. Senere har hun undervist ved begge lærestedene. Dette er hennes 11 plateinnspilling i eget navn, hvor debuten, «An Answer to Your Silence» kom i 1998. Ellers har hun deltatt på en hel rekke andre innspillinger, bl.a. sammen med Vince Mendoza, Till Brönner, Herbie Hancock, Maria Schneider og Hermeto Pascoal, for å nevne noen få.

På «Speaking in Tongues» samarbeider hun med gitaristen Lionel Loueke (som nylig var i Skandinavia med Sissel Vera Pettersen), Gregoire Maret (harmonica), Massimo Biolcati (bass) og Kendrick Scott (trommer og perkusjon).

Alumet består av musikalsk poesi med «språket» som tema. Hun utnytter på en fin måte talentet hos de fire kreative medmusikantene, som kommer fra fem forskjellige steder på kloden med fem forskjellige språk som modersmål. Louke fra Benin, Vest-Afrika, fra Schweitz kommer munnspilleren Grégoire Maret, Massimo Biolcati er født i Sverige, mens trommeslageren Kendrick Scott kommer fra USA.

Sammen lager de et interessant lydbilde, hvor Souzas myke og deilige stemme hele tiden ligger i front i låter hovedsakelig laget av henne, men også med fine bidrag fra Leonard Cohen («Split»), Kendrick Scott og Mike Moreno («A Pebble in Still Water»), Lionel Loueke («A.M») og avslutningssporet, den fine «No One To Follow», ført i pennen av Leonard Cohen og Souza.

Når fem stemmer fra fem forskjellige kontinenter skal forenes i ni låter som dette, så kreves det en del av produsenten. Og her tror jeg nok Larry Klein har slitt litt. Innimellom synes jeg at munnspillet blir for dominerende og «skarpt» i sammenhengen, hvor alt går rolig og behersket for seg. Loueke er en strålende gitarist, som forener jazzen med den Vest-Afrikanske musikken på en fin måte. I tillegg synes jeg bassen til Biolcati fungerer fint sammen med Scotts rytmisk fine trommespill. Problemet blir når Marets munnspill kommer inn og på mange måter konkurerer litt for mye med oppmerksomheten i front.

Jan Granlie

Luciana Souza (v), Lionel Loueke (g, v), Gregoire Maret (harm), Massimo Biolcati (b), Kendrick Scott (dr, perc)

Skriv et svar