Å sette den svenske saksofonisten Mats Gutafsson i samspill med den franske sekkepipeblåseren Erwan Keravec, er et prosjekt hvor man ikke akkurat satser på hitlistene. Men det bryr ikke disse to musikerne seg noe om. De eksperimenterer stadig med nye sammensetninger, og måter å lage lyd på. Noen ganger fungerer det, og andre ganger er det ikke like vellykket.
Men denne sammensetningen synes jeg fungerer. Ikke på den måten at det er musikk du setter på når du trenger hvile og du har behov for å stresse ned. Dette er heller en plate du setter på, da du føler deg litt slapp og fesen, og føler behov for å få «luft under vingene» og et løft i hverdagen.
For på «Volume 1: Inhale» møter du en musikalsk sammensetning, du garantert aldri har tenkt var mulig. La gå at de fleste av oss har en idé om hvordan en sekkepipe låter, en idé vi har etter å ha hørt skotske sekkepipeblåsere «peise på» for full maskin. Men sekkepipe er så mye mer! Og de fleste av sekkepipas anvendelsesområder får man møte i denne oppsiktsvekkende duoen. Av og til hører den nesten ut som en saksofon, andre ganger som et orgel eller noe elektronikk, og bare tidvis får vi høre sekkepipa slik vi (med skrekk og gru) husker den.
Ved siden av møter vi en alltid like opplagt og kreativ Mats Gustafsson, som nesten kan gjøre hva som helst med en saksofon. Men det er kommunikasjonen mellom de to som er hovedelementet i de seks låtene vi får servert. Hvordan de to veksler om føringen, lytter til hverandre, kommenterer og lager musikk vi aldri har hørt før.
I jazzhistorien er det ikke så mange som har benyttet seg av sekkepipe. Jeg husker Sonny Rollins en periode samarbeidet med Rufus Harley, blant annet på innspillingen «The Cutting Edge» (Milestone, 1974), som han gjestet Kongsberg Jazzfestival med. Men bortsett fra det, går det lang tid mellom hver gang vi hører instrumentet i jazzsammenheng.
Men hele veien er dette en fascinerende «idrett». Gustafsson virker her nesten mer energisk enn vi har hørt han på en god stund, noe som kanskje er nødvendig for å hamle opp med Keravecs sekkepipe. Og sammen har de laget en innspilling som skriker, skjærer, dytter og sparker i alle retninger, og som det er ytterst fascinerende å lytte til. Og originalt er det i alle fall, uansett hva du mener om musikken som fremføres.
Jan Granlie
Erwan Keravec (bagpipes), Mats Gustafsson (flagolet, cl, alto fluteophone, ss, ts, bs)
