Den svenske trompeteren Magnus Broo vil nok mange kjenne fra det svensk/norske bandet Atomic. Men Broo er en utrolig aktiv musiker i Sverige og rundt om i verden, så han er stadig å høre i en rekke forskjellige konstellasjoner, som Angles 9, IPA, Marilyn Crispell, Adam Lane/Ken Vandermark/Paal Niløssen-Love og, ikke minst, med sin egen kvartett, som til nå har gjort fire plater.
Nå møter vi han sammen med de to nordmennene, bassisten Ingebrigt Håker Flaten og trommeslageren Håkon Mjåset Johansen, to av Norges mest aktive musikere. Flaten i Atomic, sitt eget Austin-band The Young Mothers, The Thing og ei røys med andre mer eller mindre «ad hoc»-sammenhenger, og Mjåset Johansen i blant annet Come Shine og Trondheim Jazzorkester.
På «Rules» får vi, overraskende nok fra disse musikerne, sju standardlåter. Og de starter med Rainger og Robins «If I Schould Lose You», hvor Broos svært særegne, litt rustne og hese trompettone spiller hovedrollen over en utgave av Flaten som vi nesten ikke har hørt tidligere. Få toner, og langt mnærmere Charlie Hadens måte å spille på enn det vi er vant til å hjøre fra «oppdalingen». Broos trompetspill høres ut som det er tatt rett ut av en innspilling fra en New Orleans-begravelse på 30-tallet, og vi venter bare på at man skal få kisten i jorden, og festen kan begynne.
Og det gjør den på mange måter i andresporet, en relativt hurtig utgave av «Summertime». Denne versjonen swinger upåklagelig, og Broos spill ligger i et mye mer moderne landskap enn åpningssporet. Her kommer også Mjåset Johansen inn med et fint vispe-kor, og vi kan høre at han trives i selskapet. Mens Flaten spiller stødig som en fjellene rundt hans barndoms dal, Oppdal hele veien.
Mer Rainger og Robin. Denne gang får vi «Easy Living», og jeg blir sittende å tenke på hva de tre har snakket om før de gikk i studio. Flaten dobler bass-spillet og Mjåset Johansen henger seg på, og Broo spiller bop-trompet som hadde han aldri har gjort annet. Og jeg er sikker på at Clifford Brown og de andre bop-trompeterne setter seg rolig tilbake i jazzens himmel, tar seg et glass og smiler anerkjennende til det de hører. Hør bare på Broos avslutning på denne låta. Mesterlig!
Carey og Fischers «You’ve Changed» er neste. Det starter med Mjåset Johansens trommer og Flatens bass i et mer gjenkjennelig landskap, langt der nede, før Broos trompet skjærer gjennom. Her er vi inne i et adskillig mer «moderne» landskap enn på de foregående låtene. Men det er umiskjennelig Broos særegne trompettone som fører an, mens «kompet» boltrer seg i bakgrunnen. Flaten med bue på bassen og Mjåset Johansen fritt, «lekende» over trommesettet. Denne versjonen av «standardlåten» er mer i det landskapet jeg hadde forventet fra disse tre, for her går det relativt «løst» for seg.
Styne og Cahns «I Fall In Love To Easily» er neste. Her er de tilbake til det mer tradisjonelle, med en fin bass-solo av Flaten og med kreativt og fint spill fra Broo. Og bak det hele er Mjåset Johansen stødigheten selv.
Van Heussen og Burkes «Like Someone in Love» får vi i en swingende versjon som kunne vært gjort av 50-tallsheltene i litt aldrende versjoner. Broos spillestil er nemlig slik at han høres ut som om han er mye eldre enn det han er (han er født i 1965, lenge etter at heltene la ned hornene sine). Her bidrar også Flaten med en solo over et strålende hvispekomp fra Mjåset Johansen.
Så avslutter de med Billie Holiday og Herzog jr. sin «Don’t Explain», som åpner med en flott bass-intro fra Flaten. Før en svært sår trompettone bryter inn, sammen med fint hvispekomp. Versjonen ligger i et mye mer moderne landskap enn der Billie Holiday oppholdt seg, men låten blir ikke mindre sår av Broos hese og litt «rustne» trompettone. Nydelig!
Hele denne platen handler mer eller mindre om kjærlighet, og det var jo ofte det det handlet om da disse låtene ble skrevet. Men det er jo ikke det man forbinder med disse musikerne, i alle fall ikke Flaten og Broo, mens Mjåset Johansen har vært innom mye av dette stoffet tidligere i det strålende bandet Come Shine.
De tre musikerne har virkelig funnet hverandre i denne trioen, og resultatet er blitt en herlig innspilling med tre virkelige fagfolk innenfor jazzen, som med «Rules» går en helt annen vei enn vi hadde trodd. Mesterlig!
Platen lanseres i dag (5/10), så det er bare å løpe til nærmeste platepusher å skaffe seg et eksemplar. For dette er høstmusikk av beste slag!
Jan Granlie
Magnus Broo (tp), Ingebrigt Håker Flaten (b), Håkon Mjåset Johansen (dr)
