Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

MARIANNE FAITHFULL

«Give My Love To London»
NAÏVE NV832011

I dagens populærmusikk er det en rekke stemmer som presser seg fram for å gjøre suksess. For de fleste av disse er suksesskriteriet og higen etter en kjendisstatus i mange tilfeller viktigere enn å lage god og holdbar musikk. Men så har man noen som skiller seg ut fra massene. Noen som lager musikk fordi de , og ikke fordi de vil hevde seg. I denne kategorien har vi folk som Tom Waits, Neil Young, Joni Mitchell (mens hun enda gjorde plateinnspillinger), Paul Simon og noen få andre. En av disse som ligger et par divisjoner over de fleste andre er definitivt Marianne Faithfull.

Hun er født i Hampstead, London den 20. desember 1946, og gjorde seg først bemerket internasjonalt med sin innspilling av Rolling Stones-låta «As Tears Og By» allerede i 1964. Hun fulgte opp med innspillinger som «Summer Night» og «This Little Bird» i 1965, men det var Stones-klassikeren som ble hennes varemerke. Etter et turbulent jetset-liv med Mick Jagger og sex, drugs & rock’n roll, ble det stille rundt henne, og de fleste trodde sangkarrieren var over. Men i 1977 kom hun igjen fram fra skyggene, ut fra nattklubbene og de dunkle omgivelsene hun hadde vært en del av, denne gangen med innspillingen «Dreamin’ My Dreams», som fikk en viss suksess, og «Faithless» i 1978. Det var først med utgivelsen av albumet «Broken English» i 1978, at hun igjen fikk stor internasjonal oppmerksomhet, og siden har hun mer eller mindre jevnlig gjort turneer og plater, som har fått velfortjent oppmerksomhet.

Med «Give My Love To London» er hun ute med album nr. 23 i eget navn. I tillegg har hun en rekke samlealbum på merittlista. Og hvilket album er hennes London-hyllest blitt. Allerede i åpningsstrofene i «Give My Love To London», som åpner herligheten, hører vi at vi har å gjøre med en voksen dame som har levd et langt og hardt liv. Hennes rue og rå stemme rommer uendelig mange historier som vi bare kan tenke oss hvordan ville høres ut. Hør bare på andresporet «Sparrows Will Sing» eller den mektige «Falling Back». Magisk!

På mange måter er Faithfull en slags kvinnelig Tom Waits, som virkelig kan fortelle historier. Dette er omtrent så langt unna de mange unge «knirkepop-damene» det er mulig å komme. Dette er musikk som går langt innunder huden på lytteren. Faithfulls stemme rommer et helt liv av sorger og gleder, og den medfølgende musikken, som ligger godt innenfor den litt alternative americana-tradisjonen føles helt riktig hele veien. Og med et solid lag av medmusikanter er dette en fantastisk flott plate.

Marianne Faithfull var nylig på turné som innbefattet jobber i Norden. At jeg ikke kom meg på konserten i Oslo, er rett og slett en skam. Men jeg kommer garantert til å møte opp neste gang hun er i byen for å fortelle oss sine svært sterke historier. FOR EI PLATE!

Jan Granlie

Marianne Faithfull (v), Steve Earle (g), Adrian Utley (g), Tom McRae (g), Rob Ellis (perc, harm), Dimitri Tikovoi (p, dr, g, backing vocals, b, perc), Warren Ellis (vio, viola), Mick Jones (g, bells), Ed Harcourt (b, p, backin vocals), Ben Christophers (synth, backing vocals), Andy Hughes (backing vocals), Jim Sclavunos (dr), Son Of Dave (harm), Flood (tamb), Brian Eno (backing vocals)Anna Calvi (backing vocals), Gillon Cameron (vio), Natalia Bnner (vio), Emma Owens (viola), Ian Burde (c)

Skriv et svar