På skive

MARIO PAVONE DIALECT TRIO

«Philosophy»
CLEAN FEED CF530CD

Bassisten Mario Pavone har vært en musiker som i mange år har ligget litt under radaren. Han begynte å spille bass etter å ha hørt John Coltrane på Village Vanguard i 1961, og fortsatte med samarbeid med pianisten Paul Bley og trompeteren Bill Dixon. Senere var han å høre medx blant andre Wadada Leo Smith og Anthony Braxton, og han involverte seg både i The Creative Musicians Improvisors Forum og AACM (Assosiation for the Advancement of Creative Musicians), og han var med på å organisere spillejobber og innspillinger med Muhal Richard Abrams, George Lewis (trombonisten), Marty Erlich, Oliver Lake, Ray Anderson, Carla Bley med flere. Han spilte også fast med saksofonisten %Thomas Chapin, og etter at han forlot denne verden i 1998, startet han en lengre karriere som bandleder på selskapene New World og Knitting Factory.

Nå møter vi han på det portugisiske selskapet Clean Feed, sammen med pianisten Matt Mitchell og trommeslageren Tyshawn Sorey. Vi får åtte komposisjoner hvor fem er skrevet av Pavone, to av Annette Peacock (Circles» og «The Beginning») og en, «Everything There Is», er skrevet av trioen sammen.

Matt Mitchell er en del av Center for improvisational Music i New York, og kommer fra Exton i Pennsylvania. Han har spilt piano siden han var seks år, og han har komponert siden han var 10. Han har vært å høre med Kaktus Trio, i duo med trommeslageren Ches Smith eller saksofonisten Tim Berne, solo, i kvartett med blant andre Chris Speed, og med Ralph Alessi, Dave Douglas, Anna Weber, Rudr3esh Mahanthappa, Tineka Postma, Steve Coleman, Jonathan Finlayson og mange flere.

Tyshawn Sorey er en av de mest ettertragtede trommeslagerne i USA om dagen. Han spiller med alle kreative musikerne innenfor den amerikanske jazzen, pluss at han gjør noen spennende egne prosjekter.

Det er tydelig å høre Pavones (og Mitchells) inspirasjon fra Paul Bley i disse komposisjonene. Både de Pavone har skrevet, og, kanskje ikke minst, i de to Annette Peacock-komposisjonene, og da i første rekke «Circles». Mitchell har mye av det samme anslaget og tilnærmingen til musikken som Bley, med Pavone som en litt tung bass-stemme der bak. Og mellom, over, under og foran er Sorey solid på plass med nydelig og pådrivende pianospill.

Musikken er gjennomgående litt melankolsk, og det er spennende å følge Mitchells pianospill, som jeg ikke kjenner så godt til fra før. Men hele veien er det arven etter Paul Bley og de andre mer melankolske pianistene som kan gjenkjennes i hans spill. Og hele veien er både Pavone og Sorey solid på plass med å pushe musikken framover.

Og sammen har de tre laget en moderne triojazzplate, som både ser bakover og (litt) framover i tid. I de låtene hvor musikken swinger på den gode, gammeldagse måten, som for eksempel i den fine «Two Thirds Radial», er dette storveis, og der hvor de trekker musikken litt ut, som i den kollektive «Everything There Is», peker de i en personlig retning som er med på å gjøre innspillingen til et utsøkt prosjekt.

I det hele tatt er «Philosophy» blitt en svært godt gjennomført og deilig plate å lytte til. Vi møter tre musikere som kommuniserer godt, og Pavones komposisjoner faller godt inn sammen med de to som er gjort av Annette Peacock. Og hele veien gjennom har de en felles forståelse for hvordan dette skal fremføres. Ingen fremhever seg selv, men gjør dette til en kollektiv øvelse de har lykkes svært godt med.

Jan Granlie

Matt Mitchell (p), Mario Pavone (b), Tyshawn Sorey (dr)