«Det e langt igjæn te Royal Albert Hall», sang Åge Aleksandersen i sin låt, lenge før han tenkte at det noen gang ble aktuelt å spille i konsertsalen i London. Men enda lengre er det fra Tromsø til Rio de Janeiro. Men den avstanden er ingenting for en nordlending, og siden vokalisten Marit Sandvik lenge, om ikke alltid, har vært opptatt av musikken fra Brasil, er hun nå uter med sin andre utgivese dedikert til musikken fra Brasil. Med sitt band Nova Onda (ny bølge på portugisisk) har hun og musikerne, Ola Asdahl Rokkones (tenor- og barytonsaksofon), Øystein Norvoll (gitarer), Eirik Fjelde (piano, keyboards og accordion), Morten Steene (bass) og Simen Iversen Vangen (trommer og perkusjon), laget ni låter med «røtter» og inspirasjon fra Brasil. I tillegg gjør de to låter av henholdsvis Djavan og Antonio Carlos Jobim.
Tekstene fremføres både på engelsk, norsk (nord-norsk, selvfølgelig) og portugisisk, og til å være musikere fra Nord-Norge, som lever i et temmelig annet klima enn man gjør i Brasil, synes jeg de har klart å formidle det brasilianske på en god måte.
Bandets egne komposisjoner (i hovedsak gjort av Sandvik alene, av Sandvik og Nordvoll, eller Sandvik og Fjelde) går fint inn i et litt «moderne» brasiliansk uttrykk, slik at de unngår å gå i «kopifella» som så mange gjør når de beveger seg inn i denne musikken. Jeg synes musikerne har laget troverdige komposisjoner, og det er rart å høre hvor godt den nord-norske dialekten fungerer i det brasilianske.
Jeg legger spesielt merke til Rokkones sitt fine saksofonspill, som skiller seg fra andre «vestlige» saksofonister, som for eksempel Stan Getz i tolkningen av denne musikken, og jeg setter pris på pianospillet, selv om pianoet av og til kan høres ut som et el.piano. Og hva med å legge til et solid B3-orgel innimellom? Det tror jeg ville ha løftet noen av sekvensene. Kanskje synes jeg vi hører litt for lite til gitarspillet til Nordvoll, som alltid er lytteverdig, men der han får slippe til, låter det fint, og kompet fungerer utmerket i sammenhengen. Og i front låter Sandvik fint og nærmest som en innfødt fra Rio eller innover der, særlig i de to låtene hvor hun synger portugisisk.
Som alltid, når det er snakk om denne type musikk, så svinger det fint hele vegen, og på konsert i Tromsø, når nord-vesten uler rundt veggene og snøføyka står, bør det være utmerket å gå inn på en pub i «Nordens Paris» for å høre denne musikken.
Jan Granlie
Marit Sandvik (vocals), Ola Asdahl Rokkones (tenor saxophone, baritone saxophone), Øystein Nordvoll (guitars), Eirik Fjelde (keyboards, accordion), Morten Steene (bass), Simen Iversen Vangen (drums, percussion, whistles)
