På skive

MARIT SANDVIK & NOVA ONDA

«Flor»
FINITO BACALAO RECORDS FBCD232

Vokalisten Marit Sandvik holder til i Tromsø, og har sammen med gemalen Øystein Norvoll i lang tid vært viktige ingredienser i jazzlivet langt der oppe mot nord.

Selv om den geografiske plasseringen er godt nord for 62. breddegrad, forhindrer det ikke Sandvik og hennes band å lage musikk som har vel så mye med varmere strøk i Brasil som «fjellstroka nordaførr» å gjøre.

Sandvik har en åpen og klar sangstemme, som passer perfekt til denne musikken, som på denne platen presenteres både på nord-norsk og portugisisk.

Med seg på prosjektet har hun tenorsaksofonisten Ola Asdahl Rokkones, gitaristen Øystein Norvoll, pianist og keyboardist Eirik Fjelde, bassist Morten Steene og trommeslager og perkusjonist Simen Iversen Vangen, som alle er inneforstått med den brasilianske musikken, og som leverer akkurat det Sandvik vil på denne innspillingen.

Når Sandvik for eksempel synger Joao Donato og Lysias Enios «E muito mais», eller Joyse Moreno og Luiz Tatits «Deu no que deu», så er det umulig, i alle fall for en som ikke er altfor bevandret i det portugisiske språket, å si at dette bandet ikke kommer fra São Paulo, Rio de Janeiro, Fortaleza eller en av de andre store byene i Brasil. På denne platen lyser det karneval lang vei. Og selv om mange av tekstene gjøres på norsk, i låter laget av Sandvik, Nordvoll sammen med Brynjulf Bjørklid, eller Sandvik gjør en norsk tekst til Roberto Menescals melodi, så låter det brasiliansk, uansett hvilket språk det synges på.

Musikken er varm, og spesielt synes jeg Rokkones’ tenorsaksofonspill fungerer godt i sammenhengen, og i en «blindfold»-test er jeg overbevist om at mange ville satt noen kroner på at det var Stan Getz som spilte.

Det som kanskje er mest oppsiktsvekkende med innspillingen, er at de låtene som er gjort av musikere som går rundt og fryser mesteparten av året, har maktet å lage låter som går rett inn i det brasilianske, uten at det er mulig å si at det er en gjeng musikere fra «nordens Paris» som står bak. Hele veien gjennom låter dette troverdig, og musikerne følger Sandvik til døren med strålende komp.

«Flor» er rett og slett blitt en fin plate innspilt av musikere som holder til omtrent så langt fra opprinnelseslandet som det er mulig å komme. Det er omtrent som om Stuff Smith skulle ha gjort en plate med slåttemusikk fra Telemark.

Jan Granlie

Marit Sandvik (v), Ola Asdahl Rokkones (ts), Øystein Sandvik (g), Eirik Fjelde (p, keys), Morten Steene (b), Simen Iversen Vangen (dr, perc)