Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

MARIUS NESET LONDON SINFONIETTA

«Snowmelt»
ACT 9035-2

Bergenssaksofonisten Marius Neset har åpenbart mye mer kunnskap om saksofonspill og jazz enn han har om fotball (hvor laget fra hjembyen, Brann, etter hans mening er verdens beste, HA!).

Han blir ofte beskrevet som den nye Michael Brecker, og hans kraftfulle spill har vært å høre på en rekke plater de senere årene, blant annet sammen med Trondheim Jazz Orchestra, egen kvartett og med blant andre tubaisten Daniel Herskedal.

På «Snowmelt» kaster han seg ut i det sammen med London Sinfonietta, som tidligere har jobbet med flere jazzprosjekter, blant annet norske Jaga Jazzist.

Vi får 11 komposisjoner, som alle er komponert og arrangert av Neset. Og selv om jeg vanligvis er ytterst skeptisk til jazzband som samarbeider med strykeorkestre, så synes jeg «Snowmelt» fungerer godt. Nå skal det også nevnes at London Simfonietta ikke kun består av strykere, men også en rekke blåsere, men av de 19 musikerne, er det 12 strykere, så de markerer seg godt, spesielt gjennom verket «Arches of Nature».

Neset har skrevet fine arrangementer, som inkluderer London Sinfonietta godt i komposisjonene. Det blir aldri en jazzkvartett med klassiske musikere, eller klassiske musikere som forsøker å nærme seg jazzen.

Kvartetten som bidrar, pianisten Ivo Neame, bassisten Petter Eldh og trommeslageren Anton Eger, gjør en strålende jobb, og for en gangs skyld, så synes jeg lyden er god, og ikke som på altfor mange andre plater på ACT-selskapet, hvor lyden høres komprimert ut (jfr. Platen med Trondheim Jazz Orchestra).

Marius Neset spiller mye mer behersket enn vi har hørt ham ved tidligere anledninger, og han har virkelig forstått det å inkorporere symfonikerne i jazzkvartetten.

De 11 låtene henger godt sammen, og delene fra spor nummer to: «Arches of Nature: Sirens» til spor nummer åtte: «Ancient of Nature: Pyramiden», er å oppfatte som et eget verk. På spor syv. «Arches of Nature: Rainbows», høres han innimellom ut som om han spilte tenorsaksofon med Duke Ellington! Og det er i dette verket det fungerer best, etter min mening. Her har Neset tenkt ut en start, midtdel og avslutning, som nesten er verdt hele plateprisen. Og da kommer åpningssporet, «Prologue», og de tre siste, «The Storm is Over», «Introduction to Snowmelt» og «Snowmelt» som rene bonuser.

Jan Granlie

Marius Neset (ts, ss), Ivo Neame (p), Petter Eldh (b), Anton Eger (dr), London Sinfonietta