Den amerikanske saksofonisten Marty Ehrlich kommer opprinnelig fra St. Paul i Minnesota. Nå bor han og virker i New York, hvor han opp gjennom årene har spilt med en rekke fremstående musikere som Anthony Braxton, John Carter, Julius Hemphill, John Lindberg, Bobby Previte og Myra Melford, for å nevne noen få.
I sin nye trio har han med bassisten John Herbert og trommeslageren Nasheet Waits, to musikere som de senere årene har markert seg sterkt på den «moderne» New York-scenen.
Vi får 10 komposisjoner, alle, med unntak at Andrew Hills «Dusk», er gjort av Ehrlich, som trakterer altsaksofon, klarinett, bassklarinett og trefløyte på denne innspillingen.
Og all musikken er veldig typisk for den nyere generasjonen, New York-musikere, eller kanskje vi heller skulle si, musikere fra Brooklyn-scenen. For denne formen for moderne, akustisk jazz er det mange gode eksempler på i bydelen, og selv om Ehrlich ikke har vært den som har brukt flest timer i platestudioet blant de mange dyktige og spennende musikerne i byen, så leverer han virkelig varene når han først leverer. For «Trio Exaltation» er en glitrende plate.
Ofte når jeg hører på denne platen, går tankene til kollegaen Henry Threadgill og hans AIR-trio, som gjorde noen fremragende plater for en del år siden. Samtidig er det noe Arthur Blythesk over måten Ehrlich spiller altsaksofon på, men der stopper også det meste av likhet med Blythe. Men han har den særegne vibratoren i tonen, som var spesielt utviklet hos Blythe. Men Ehrlich har ikke den samme energien og kraften i anslaget som Blythe.
Men det gjør ingenting når vi møter han sammen med de to dyktige medspillerne. Ehrlich skriver fine låter som passer godt til denne konstellasjonen, og både Herbert og Waits følger Ehrlich helt til døra hele veien.
Personlig synes jeg kanskje hans klarinettspill er det som fascinerer mest. Ikke siden Don Byron gjorde sine første plater, har jeg hørt noen spille klarinett på denne måten. Spennende!
«Trio Exaltation» er blitt en fin plate med en trio som låter som de alltid har spilt sammen. De forstår hverandre hele veien, og spillet er det ingenting å sette fingeren på.
Jan Granlie
Marty Ehrlich (as, cl, bcl, wooden fl), John Herbert (b), Nasheet Waits (dr)
