Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

MATHIAS HEISE QUADRILLION

«Decadence»
GIANT SHEEP MUSIC GSM0272

Munnspilleren Mathias Heise gjorde sin første innspilling med sitt band Quadrillon for to år siden. Nå er han tilbake, og med priser og en masse ros og hyllest i bagasjen, hadde man forventet en plate som skilte seg ut fra massene, da vi endelig fikk denne i hånd.

Hans band består av han selv på munnspill (som slett ikke er gangbart å kalle det i Danmark, her kaller man det harmonica, og munnspill er noe helt annet, som ikke har noe med denne type musikk å gjøre) og keyboards, mens Mads Christiansen spiller gitar, David Vang trakterer bassen og Aksel Stadel Borum tar seg av trommespillet. I tillegg har de med flere gjester, blant annet saksofonisten Hans Ulrik som spiller upåklagelig saksofon på tredjesporet «Cliffhanger».

Jeg var veldig spent på denne utgivelsen. For såpass mange hadde snakket om Heise som en strålende musiker. Og det er han også. Hans spill på munnspillet er av høy klasse, men jeg må si at det melodiske, som ofte havner i en slags fusion slik vi fikk den på 70- og 80-tallet, og som må være noe av det mest kjønnsløse jazzen har klart å komme opp med gjennom tidende. Jo da, noe var bra, som Weather Report og et par andre, men den musikken vi får servert på denne platen, er i stor grad av den mer kjønnsløse.

Og det er synd, for Heise er en glimrende musiker. Men komposisjonene han omgir seg med ligger i et landskap jeg nesten begynner å klø av. Hans medmusikere er også helt ok. Men når man bruker vocodere som jeg trodde jazzpolitiet hadde sørget for å destruere for lenge siden, og typiske Joe Zawinulske ideer, uten at det kommer opp mot originalen, så er jeg ikke med lenger.

Det er klart at dette kun er mitt problem. For jeg er overbevist om at Mathias Heise kommer til å selge mange eksemplarer av denne platen. Dette er musikk som sikkert kan appellere til et yngre publikum, som ikke møtte gjennomgå 70- og 80-tallets mange musikalske mareritt, og kan Heise og hans venner få opp øynene til en del i «spotify»-generasjonen, så er det bra.

Men jeg ble litt skuffet over det musikalske resultatet, selv om mange av musikerne leverer solide saker.

Jan Granlie

Mathias Heise (harm, keys), Mads Christiansen (g), Davis Vang (b), Aksel Stadel Borum (dr), Emiløie Molsted (v), Hans Ulrik (s), Anne Dirks (vocoder), Live Strings: Live Johansson (c), Monika Malmquist (vio), Christian Ellegaard (vio), Andrea Bernitt (viola)

Skriv et svar