Den svenske pianisten Mathias Landæus er en aktiv herremann. Han kommer fra Lund, hvor han ble født i 1969. Platedebuten kom i 1996, og etter det har han kommet med flere plater, og gjort en rekke konserter, blant annet i band sammen med Lina Nyberg, Somic Mechatronik Arkestra, Norrbotten Big Band, Reunion og hans eget band House of Approximation. Han var huspianist på Glen Miller Café i Stockholm fra 1997-1999, en klubb som nå går en usikker framtid i møte, og han har spilt med navn som Benny Golson, Jonas Kullhammar, Magnus Lindgren, Tim Hagans, Timbuktu og Damn. I tillegg er han en viktig drivkraft bal konsertserien Underground i hjembyen.
Hans nyeste plate på Moderobie er et soloprosjekt, hvor han utforsker pianoets muligheter med tanke på klang og virkeområder.
Og han har virkelig brukt pianoet på en ny og lreativ måte. Riktignok er det noen komposisjoner som kan minne bå¨de om Terry Riley og Philip Glass, men det er noe med lyden på denne innspillingen som gjør platen helt egen.
Han har benyttet et Steinway Medoll O flygel fra 1919, et instrument som må være verdt sin vekt i gull, for sjelden har jeg hørt bedre lyd i et flygel.
Ved siden av en litt minimalistisk og rytmisk tilnærming, benytter han seg av rytmemaskin og et par, tre andre dippedutter. Men hele tiden er det pianoet som står i sentrum.
Jeg tenker meg mye av denne musikken som et soundtrack til en eller annen landskapsfilm, hvor man flyr over den svenske skjærgården i vakkert sommervær.
Sist vi anmeldte en plate med Landæus, var Moserobie-platen «Into Life», som vi konkluderte med at var en overraskende og flott plate. Og han har ikke tapt seg etter at den kom ut.
Platen er nesten overlesset av catchye låter, som den morsomme og deilige «Jens», «Signe 4ever» og den fine avslutningslåta «Last Song On Earth».
Plusspoeng gis også for et flott cover, med fotos av Alf Ljungkvist.
«From the Piano» er blitt en original og fin pianoskive, som er vennlig innstilt til lytteren og som gir oss spennende behandlinger av et godt, gammelt Steinway-flygel. Et godt stykke unna Keith Jarrett, noe som passer denne lytteren utmerket.
Jan Granlie
Mathias Landæus (p, eff)
