På skive

MATTIAS NILSSON

«Dreams of Belonging»
EGEN UTGIVELSE

Den svenske pianisten Mattias Nilsson tar sjanser når han går i studio for å gjøre en soloinnspilling. Han begynner like godt med låtren «Folk Melody From Västmanland», som starter med den svenske nasjonalsangen «Du gamla, du fria», før den glir over i folkemusikkjazzen, og tilbake til nasjonalsangen igjen. Alt i en litt jazza utgave, som nok ville fått en del puritanere til å se rødt, som når Arne Domnerus spilte den norske nasjonalsangen «Ja, vi elsker» I Molde Domkirke for en del år siden. Men det er mulig svenskene er mer romslige enn man var på nordvestlandet av Norge på den tiden. Vakkert er det uansett

Mattias Nilsson er nok ikke den svenske musikeren man kjenner best utenfor det svenska folkhämmet, men det bør det kanskje bli slutt på etter denne utgivelsen. Han har en fint og nordisk anslag, og noen vil kanskje plassere han blant de svenske pianistene etter Jan Johansson, noe jeg ikke er helt enig i. For Nillson er så mye mer enn det. Og selv om han befinner seg innenfor den lyriske delen av den moderne jazzen, så høres det hele veien vakkert og avslappende ut. Og ofte er det nettopp det god musikk skal være.

Vi får noen av hans egne låter, pluss låter av Ivar Widéen («Serenade»), Thore Svanerud («Södermalm»), en lys sommerkveld i Stockholm, som tar temperaturen på byen en varm sommerkveld på den perfekte måten, John Hartford («Gentle On My Mind»), William Peterson-Berge («At Frösö Church») og Oscar Almfeldt («Day By Day»).

Og hele veien er dette usigelig vakkert og nedpå.

Nilsson kommer opprinnelig fra Karlskrona, og er født i 1980, men med denne innspillingen markerer han at han har hele Sverige som inspirasjonsfelt. I tillegg er det fint å høre en såpass ung musiker spille så erfarent som han gjør her.

Et fint, nytt bekjentskap, som jeg gleder meg til å høre mer fra.

Jan Granlie

Mattias Nilsson (p)