Mikoo er ideen til den slovakiske trommeslageren/komponisten Michaela Antalová, som har vært bosatt i Oslo siden 2015. Sammen med vokalisten Ina Sagstuen, gitaristen Fredrik Rasten, keyboardisten Vojtech Prochazka og bassisten Magnus Nergaard, har de skapt et eksperimentelt indieband som ifølge pressemeldingen «lager grensesprengende, tilgjengelig musikk som blander sangform med personlige, instrumentale utforskninger». I tillegg til det fsaste bandet har de invitert med den svenske saksofonisten Martin Küchen på en låt. Han har, den senere tid, samarbeidet på duo med Antalová, og er en av Nordens mest spennende og kreative improvisasjonsmusikere.
It Floats er bandets andre album og er et resultat av over fire års studioarbeid, redigering og forming av musikken.
Bandmedlemmene har ulik bakgrunn, fra minimalistisk komposisjon med bare intonasjonstemming til variert folkemusikk, samt indie-, støy- og rockemusikk. Tekstene som er skrevet av Sagstuen, dreier seg om temaet arv – både personlig og kollektivt. De utforsker hvordan tradisjoner, traumer, følelser og mønstre går i arv gjennom generasjoner, gjennom blodslinjer og kulturhistorie. Flere av sangene handler om indre uro og identitetskriser – følelsen av å miste seg selv, av fremmedgjøring og kampen for å gjenvinne en følelse av balanse. Ifølge presseskrivet har tekstene et tydelig feministisk og eksistensielt perspektiv, særlig i skildringen av kvinnelig motstandskraft, emosjonell dybde og den historiske innrammingen av kvinners erfaringer – som hysteri eller hekseri – og hvordan disse ekkoene fortsatt gir gjenklang i dag.
Albumet inneholder åtte komposisjoner/improvisasjoner. De fleste laget av Antalová i samarbeid med resten av bandet, mens to låter er laget av Sagstuen.
Nå er ikke jeg den som er mest bevandret ut i indiemusikken, men det forhindrer meg ikke i å rose denne platen opp i skyene. Jeg har hørt flere av musikerne tidligere i forskjellige sammenhenger, men her føler jeg at de har funnet sin rette plass i musikkmiljøet.
Antalová skiver nesten usannsynlige melodier og hennes trommespill er en del av helheten, i stedet for at hun, på død og liv, skal fremheve seg selv. Og Sagstuens vokal på denne utgivelsen tror jeg må være det fineste jeg har hørt fra henne til nå. Hun blir automatisk frontfigur i bandet, og hun har en ytterst behagelig stemme som aldri høres anstrengt eller «teatralsk» ut i denne sammenhengen. Innimellom kan hun, og bandet, ligne litt på Tromsøduoen Bel Canto, men gjennomgående er det personlig og spennende musikk de leverer. Og med «kompet», som ikke er et vanlig komp, men tre musikere som er med på å fargelegge musikken på en nydelig måte.
Det forefinnes en del elektronikk og synthesizere i musikken. Men det er gjort på en nennsom og fin måte som legger seg fint sammen med Sagstuens tidvis drømmeaktige vokal, og som får oss som lyttere til å drømme oss bort til en bedre verden enn den vi oppholder oss i akkurat nå.
Innimellom tar bandet oss med ut i det litt friere og eksperimenterende landskapet, hvor det lurer både tusser og troll (hekser?) i det tåkelagte landskapet. Og neste gang jeg skal sette meg på todet østover fra Voss til Oslo og over Hardangervidda, gjerne i tåke, skal jeg ha denne musikken på ørene når jeg passerer Finse på veg nedover mot lavlandet. For dette er det perfekte tonefølget til en slik tur.
Jan Granlie
Michaela Antalová (drums, percussion), Ina Sagstuen (vocals, electronics), Fredrik Rasten (acoustic 6 and 12-strings guitars, electric 12-strings guitar, zither, vocals), Vojtech Prochazka (organ, synthesizer, piano), Magnus Nergaard (electric bass), Martin Küchen (saxophones)
