Under Moldejazz i fjor, 2014, vant som kjent Monkey Plot dette årets Jazzintro-finale. Trioen slipper i disse dager sin andre plate.
Plata er gitt den omstendelige tittelen Angående omstendigheter som ikke lar seg nedtegne – og hvorfor ikke? Å beskrive musikken er umulig – ordene er der ikke, og kan derfor ikke nedtegnes. Tittelen kan jo gi assosiasjoner i retning av ei bok av Dag Solstad. Tilfeldig eller ikke, de to har det felles at de små gester kan bli den store historien.
Den er spilt inn i ei hytte på Vegglifjell mellom Numedal og Hardangervidda i juli 2014. Omslagsbildet er et typisk norsk feriebilde, hvor trommis Jan Martin (?) står utenfor hytta med oppvasken. Om jeg skal tippe er de opptakene som dannet grunnlaget for plata laget på trioens treningsleir før Jazzintro-finalen 15. juli.
I det hele tatt gir plata og musikken et tilbakelent og avslappet ferie-preg. Ikke at det er noe lettvint i musikken, men du merker at de tre gutta, Christian Winther på gitar, Magnus S. Nergaard på bass og Jan Martin Gismervik på trommer, ikke tar ting alt for alvorlig. Jeg innbiller meg at de etter høydeoppholdet steg ned til Molde med flere timer med opptak – og at de har valgt ut det mest interessante.
For interessant er det. Iørefallende og spennende. Nå mistet jeg pga. sykdom fjorårets Moldejazz, og var dermed ikke på Jazzintro-finalen, men jeg innbiller meg at dette har et annet uttrykk enn det som kom til overflaten ved vinnerkonserten.
Hvorfor det? Jo, fordi dette er en musikkform som former seg etter omgivelsene. Ikke de fysiske omgivelsene, det lukter verken skog eller fjell av plata. Men av atmosfæren, av lukta, av opplevelsen der og da!
Uttrykket på fjorårets debutskive Løv og lette vimpler har nå utviklet seg langt videre mot en lekenhet som denne plata strømmer over av. Platetittelen Angående … er i seg interessevekkende, men ikke minst blir det overveldende når du innser at de tolv låttitlene i seg selv utgjør et strålende lite non-sense-poem.
Med tittelen Angående omstendigheter …. blir diktet selv et uttrykk for det meningsløse i å sette ord på disse tolv stillfarende og spennende samtalene mellom de tre herrer, gjennomført på ei hytte på Vegglifjell.
Ypperlig gjort!
Tekst og diktopplesning: Johan Hauknes
