Selvsagt måtte albumet med serienummer 100 på det svenske selskapet Moserobie, være viet Nacka Forum. Og da snakker vi ikke om det Nacka Forum som ligger i Forumvägen 14, i Nacka utenfor Stockholm, men om det svensk/danske superbandet, som består av saksofonisten Jonas Kullhammar, trompeteren Goran Kajfes, bassisten Johan Berthling og trommeslageren Kresten Osgood.
Bandet ble startet i 1999, med Kjell Nordeson på trommer. Nordeson ble erstattet av Osgood i 2013, da Nordeson valgte å flytte over havet til USA.
De debuterte på plate med «Nacka Forum» i 2002, før de slapp «Leva Nacka Forum» i 2005, «Fee Fi Fo Rum» i 2012, «Live In Tokyo» med saksofonisten Akira Sakata, i 2014, og nå altså «We Are The World».
Nå kan man si mye om musikeres evne til å sette navn på låter og plater, og å kalle en plate for «We Are The World» stiler høyt, og er en typisk Jonas Kullhammar-tittel.
Det hele starter med energibunten «All We Are Saying» av Kullhammar. Dette er en drivende og veldig typisk Kullhammarlåt, som tar oss tilbake i tid, til sent 60-tall og tidlige 70-tall. Alt er strålende utført, og alle fire vet hvor de vil med denne låta.
Så får vi Kullhammars «Buss 414», hvor Kullhammar og Kajfes tar det hele ned, og vi får en følelsemessig ballade, hvor vi spesielt legger merke til Berthlings fine bass-spill.
Så følger en av undertegnedes favorittlåter gjennom historien. Johnny Dyanis «Magwaza» er en perle av en afrikansk låt, som Dyani tidligere har gjort på blant annet den strålende plata «Witchdoctor’s Son» på SteepleChase. Versjonen til Nacka Forum ligger tett opp til Dyanis egen versjon, med spennende bass-spill under de to blåserne og deres fabuleringer rundt et nydelig tema.
«Do the Nacka Forum», er mer afrikanskinspirerte toner, selv om den er skrevet av Kullhammar. Den swinger perfekt og tar opp i seg mye av den musikken man har fått fra Dyani og andre sør-afrikanere. Så får vi Osgoods «#5», som er en ballade som starter helt nede. Deretter vokser den til en nydelig låt, hvor alt, i beste Nacka Forum-tradisjon, går litt rufsete for seg. Et enkelt tema i blåserne, som også har mye afrikansk i seg. Her legger vi spesielt merke til Kullhammars utrolig vakre klarinettsolo.
Mer Osgood, og denne gangen får vi hans hyllest til Jerome Cooper (1946-2015), en amerikansk frijazzmusiker som spilte med blant andre Revolutionary Ensemble, Sam Rivers, George Adams, Karl Berger, Andrew Hill, Cecil Taylor og Anthony Braxton. Og her går det unna slik vi vet det kan når Osgood sitter bak trommene. Det er fritt, samtidig som det har en vanvittig driv og en groove som er typisk Osgood. Her får vi flott trompetspill fra Kajfes, som passer perfekt sammen med det litt tunge drivet. Her får vi også skikkelig godt, gammel keyboardsspill, fra elektronikkens barndom, som både er morsomt og tøft, enten fra Osgood eller Kullhammar.
Så avslutter de fire herrene med Berthlings fine «Chogolisa». Dette er mer typisk Nacka Forum enn mye av det andre på platen. Nacka Forum startet jo opp med å gjørecoverlåter av blant annet Sun Ra, Ornette Coleman, Don Cherry og Art Ensemble Of Chicago, og denne låten kunne svært gjerne vært på AEOCs settliste.
I det hele er dette blitt en spennende, variert og strålende innspilling fra Nacka Forum.
De skal på lanseringsturné som starter i København den 17. mai, før de fortsetter til Malmø (18/5), Stockholm (19/5), Uppsala (20/5) og Göteborg (21/5), før de reiser til Sambandsstatene og Rochester-festivalen, Upper State, New York, hvor de spiller den 28. og 29/6.
Jeg, som nordmann i utlendighet, kan ikke tenke meg en finere måte å feire 17. mai på, enn å gå på konsert med Nacka Forum denne dagen. Vi sees, karer!
Jan Granlie
Goran Kajfes, cor, tp, slidetp, Steiner EVI, perc), Jonas Kullhammar (sopranino, ts, bs, slides, braithophone, cl, perc, fl), Jonas Berthling (b), Kresten Osgood (dr, octopad, p, perc)
