Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

NANA RASHID

«Sorrow In Sunlight
GATEWAY

Under årets jazzfestival i Aarhus, ramlet jeg en ettermiddag inn på en café, hvor vokalisten Nana Rashid holdt duokonsert med pianisten Peter Rylén. Jeg ble ytterst overrasket over det jeg fikk høre, og som jeg raskt assosierte til den norske vokalisten Radka Toneff. Hun kunne etter konserten fortelle at plate var på vei, og plutselig en dag lå den i postkassen.

På «Sorrow In Sunlight» har hun også med Rylén, men vi får også høre bassisten Anders Fjeldsted og trommeslageren Rasmus Meyer, på en EP med kun fire låter, som til sammen gleder en gammel sjel i knapt 23 minutter.

De starter med «Four Women», som jeg tidligere har hørt med vokalisten Gwen Matthews og den franske bassklarinettisten Dennis Colin. Her får vi en litt annen versjon, og Rashis stemme er annerledes enn Matthews, men allikevel er den intens og inngående. Bandet er også svært annerledes, spesielt fordi man ikke har med den særegne bassklarinetten til Collin. Men det låter fint. Rashid har litt vibrato i stemmen som skiller henne litt fra Radka Toneff, men anslagene og energien er noe av den sammen. Med stemmen kryper hun nærmest inn i deg som lytter, og hennes melankolske stemme er strålende.

De fortsetter med den neddempede «Lilac Wine», som er en nydelig ballade, som passer Rashids stemme perfekt. Her får vi også fint bass og pianospill under hennes stemme. Musikken og stemmen er så sår som jeg nesten bare kan huske fra Toneff og Billie Holiday. Vibratoen i stemmen gjør dette kanskje enda mer sårbart enn fra de to andre (som hadde andre kvalifikasjoner som Rashid ikke har, enda), og alt er bare så intenst og vakkert.

«A Tase Of Honey» sto også på settlista til Matthws og Collin, og er en nydelig ballade, som har en sterk tekst og som denne kvartetten takler på utmerket vis.

Så avslutter de med Charlie Chaplins nydelige «Smile» i en fin versjon. Og det er i første rekke her håpet dukker opp. Hele bandet leverer fint i denne låta, og Rashis synger vakkert og sårt.

Det får servert fra Nana Rashid på disse fire låtene er ytterst melankolsk og vakkert. Hun har plukket låter som inneholder mye levd liv. Det handler om kvinneskjebner, sorg og problemer, men vi øyner også et håp i bakgrunnen.

Bandet har releasekonsert på 5e i Kødbyen i København den 4. desember. Så om du er i byen den kvelden, så er det ingen tvil om hvor du bør tilbringe kvelden.

Jan Granlie

Nana Rashid (v), Peter Rylén (p), Anders Fjeldsted (b), Rasmus Meyer (dr)

Skriv et svar