Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

NICOLE JOHÄNNTGEN

«Henry»
EGET SELSKAP

Den tyske saksofonisten Nicole Johänntgen, har i mange år bodd i Zurich, hvor hun har vært en svært aktiv musiker i flere år. Fra sin base her, har hun reist mye rundt i Europa med sin musikk, både med sitt eget prosjekt, Nicole Jo, med et internasjonalt kvinneensemble med mye mer.

Hun kan på mange måter kalles en kameleon, sidne hun er ytterst teknisk begavet, og kan spille nesten hva som helst.

På sin nye innspilling, «Henry», har hun vært i New Orleans, hvor hun har invitert tre mer tradisjonelle brass band-musikere i studio, for å lage en litt annerledes brass band-plate.

Foruten henne selv på altsaksofon, møter vi trombonisten Jon Ramm, sousaphone-spilleren Steven Glenn og trommeslageren Paul Thibodeaux, til å spille ni komposisjoner av Johänntgen.

All musikken er veeeeeeldig New Orleans, med den typiske brass band-låta «Henry» som åpning. Deretter følger den sakte bluesen «Oh Yes My Friend», som kan høres ut som en typisk New Orleansk begravelsesmarsj.

«Nola» er nok en låt som passer inn i byens særegne musikk. Her tar Johänntgen oss med litt utenfor de oppgåtte stier for denne musikken, men uten at det gjør musikken dårligere. Hun utfordrer de andre musikerne, og inviterer dem utenfor de vanlige rammene, men de holder seg rimelig innenfor, selv om de tar av litt mot slutten.

Og slik fortsetter det. Fine komposisjoner i New Orleans-innpakning, men med en ergisk Johänntgen som nesten hele veien vil bevege seg utenfor komfortsonen til de andre musikerne, noe som gjør platen til noe mer enn en vanlig New Orleans-session.

Hele veien føler jeg at Johänntken har tatt den lokale musikken til seg på en fin måte. Hennes komposisjoner passer perfekt inn sammen med de lokale musikerne, og selv om hennes altsaksofonspill ikke hele tiden er så «stilriktig» som kanskje den delen av musikkpolitiet som har ansvar for denne type jazzmusikk kanskje mener er helt riktig, så synes jeg det fungerer bra.

En spennende plate, hvor den unge tyskeren virkelig gjør noe med den tradisjonelle New Orleans-musikken, og videreutvikler den på en sjarmerende måte.

Jan Granlie

Nicole Johänntgen (as), Jon Ramm (tb), Steven Glenn (sousaph), Paul Thibodeaux (dr)

Skriv et svar