Altsaksofonisten Omri Ziegele kommer opprinnelig fra Israel, men har bodd så mange år i Sveits, at han regnes som sveitser. Han har tidligere utgitt plater og spilt konserter med Irene Schweizer, Hans Kock og flere andre av de ledende musikerne i Sveits.
I bandet Noisy Minority har han med landsmennene Jan Schlegel (bass) og Dieter Ulrich (dr, tenorhorn) pluss den amerikanske trombonisten Ray Anderson.
Vi får åtte låter signert Ziegele, som alle passer perfekt for gjestende Anderson.
Musikken er hektisk og viril, med Anderson som den råtassen han alltid fremstår som i et studio eller på en scene. Han blir, naturlig nok, den solistene man hører best, men det fratar ikke Ziegele en klar lederrolle. Han leverer også fint spill, selv om jeg innimellom synes han blir litt anonym i sin spillemåte. Hans tone ligger litt tilbake å ønske, og det blir litt puslete. Men der han slipper til som solist, som hans fine fabuleringer i andresporet «Where I’m Going To» er spennende.
Bassisten Jan Schlegel spiller her elbass, noe jeg skulle ønske han ikke gjorde. Jeg tror det ville fungert adskillig bedre med en skikkelig god kontrabasslyd i disse låtene.
Trommeslageren Dieter Ulrich passer perfekt inn i helheten. Hans litt løse og aggressive spill, passer sammen med Andersons måte å spille på.
Til sammen er dette blitt en plate i et slags Ornette Coleman-landskap, selv om lydbildet er et helt annet. Vi får en del flotte passasjer, særlig der hvor de roer litt ned og overlater scenen til Ziegele og hans altsaksofon, uten at Anderson deltar. Når de begge setter i, så forsvinner altsaksofonen i den røffe trombonelyden.
Men gjennomgående er dette blitt en fin innspilling. Den er variert og fin. Ziegele skriver fine låter, og kombinasjonen altsaksofon og trombone er tøff, selv om jeg kanskje kunne tenkt meg en trombonist som ikke spilte med «bar overkropp».
Jan Granlie
Omri Ziegele (as, v), Ray Anderson (tb), Jan Schlegel (b), Dieter Ulrich (dr)
