Trombonisten Emil Bø, slrev musikken til dette prosjektet som bestillingsverk til Oslo jazzfestival i 2024. Prosjektet ble etter urfremførelsen et band, som med denne utgivelsen leverer sin debut.
Emil Bø er en av de mange unge, norske trombonister, som har utmerket seg, spesielt innenfor den frie jazzscenen de senere årene. Han spiller solo, duo med trombonisten Guri Kvåle, i sin egen trio med trommeslageren Hans Hulbækmo og bassisten Kertu Aer og i større sammenhenger.
I presseskrivet kan vi lese at Not Normal er inspirert av hvordan verden ser ut i dag, hvordan Bø og bandets oppfatning av den har endret seg de siste årene, med fokus på hvordan det virker som om alle er i selvisolasjon og eksisterer i sine egne vakuum – og bare mottar de inntrykkene de velger å ta. Komposisjonene Bø legger til i denne opplevelsen forsøker å illustrere ulike konflikter og absurditeter de møter i samfunnet i dag. Hva blir de vist? Hvordan håndterer de det som er utenom det vanlige, og hva skjer når ting som ikke er normale blir den nye normalen?
Med seg i bandet har han saksofonisten Eirik Hegdal, som også bidrar på synthesizer, saksofonisten Heidi Kvelvane, trommeslageren Veslemøy Narvesen, bassisten Kertu Aer, Anna Ueland på synthesizer og Rhodes, Asmund Skjeldal Waage på vibrafon og synth og Terje Hallan på lydeffekter på et av sporene.
På utgivelsen får vi 11 komposisjoner/improvisasjoner, hvor de, naturlig nok, starter med «Intro». Og herfra og gjennom hele utgivelsen får vien ytterst original utgave av frijazzen, hvor det i åpningen kan høres ut som musikken spilles «bak fram» et øyeblikk, før en av saksofonistene, og siden det er altsaksofon, så mistenker jeg at det er Kvelvane, tar det hele inn i et mer «vanlig» og hardtsvingende landskap. Hegdals sopraninosaksofon overtar, med en fin solo som følger Kvelvanes solo fint og videreutvikler den.
Låtene går sømløst over i hverandre, i og med at dette er et slags «verk», hvor en av låtene, tredjesporet «Not Normal (Live)» er innspilt på Victoria, Nasjonal jazzscene under Oslo jazzfestival 2024, under urpremieren.
Bø har samlet et lag av musikere på dette prosjektet som forstår akkurat hva han vil med sine komposisjoner. De er utmerkede ensemblemusikere, samtidig som de avleverer soloer av utmerket kvalitet, noe som i særdeleshet gjelder Kvelvane og Hegdal. Og bak legger vi spesielt merke til Aers «staute» og solide bass-spill, og Ueland serverer noen strålende bidrag på synthesizer og Fender Rhodes som er med på å gjøre platen til en ytterst spennende sak. I tillegg liker jeg Skjeldal Waage sitt vibrafonspill der han får slippe seg løs og styre «butikken», som i førstesporet på B-siden «Ingensteds».
Men det er Bø som er frontfiguren gjennom mesteparten av platen. Han er ikke den som absolutt skal «brife» i front og vise alt han kan på trombonen. Men han har skrevet utsøkt musikk i et landskap som, på mange måter, tar Sun Ra (og Charles Mingus) inn i dagens landskap, samtidig som han drar den frie tradisjonen fra mye av det «solguden» gjorde inn i et musikalsk landskap som passer perfekt inn i vår tid. En spennende, interessant og strålende utgivelse, som viser Emil Bø både som en utmerket komponist og en fremragende trombonist.
Jan Granlie
Emil Bø (trombone), Eirik Hegdal (saxophone, synthesizer), Heidi Kvelvane (saxophone), Veslemøy Narvesen (drums), Kertu Aer (double bass), Anna Ueland (synthesizer, Fender Rhodes), Åsmund Skjeldal Waage (vibraphone, synthesizer), Erik Hallan (sound effects)
