Den norske pianisten Oddgeir Berg og hans trio, bestående av bassist Karl-Joakim Wisløff og trommeslager Klaus Robert Blomvik, var for meg totalt ukjente før jeg mottok denne debutinnspillingen. På sin hjemmeside skriver de at de er en elektroakustisk trio med ett bein i melankolien og det andre i ekstasen. Og mens man spiller gjennom platen, er det kanskje melankolien som viser seg tydeligst.
For her kommer enda en nordisk pianotrio som oppholder seg innenfor det samme musikalske landskapet som Tord Gustavsen, Helge Lien, Esbjörn Svensson Trio (e.s.t.), Alexi Tuomarila med litt for mange flere. Og nettopp på grunn av det, så er det lett å ta trioen litt for gitt, og plassere dem inn i den kategorien, og la det bli med det.
Men det er tre dyktige musikere vi møter på «Before Dawn». Og innimellom tar de det melankolske litt ut av den tradisjonen vi kjenner og leverer noe mer, som for eksempel i tredjesporet «Her Comes the Toughest», hvor pianospillet til Berg er sprelsk og fint. Litt mer Bobo Stenson med Jan Garbarek enn e.s.t og den typiske nordiske modellen. Litt av det samme opplever vi i det sjuende sporet «A.C.M.», hvor keyboardet til Berg legger en fin intro til det som følger, nesten som en bi-sverm, eller i det niende sporet, «Slogro», hvor vi aner originalitet.
Men hovedinntrykket blir allikevel det melankolske og nordiske. Jeg er sikker på at flere internasjonale anmeldere kommer til å bruke de loslitte flosklene om fjell og fjord og snø og vidder i sine anmeldelser av dette albumet. Men vi får håpe at de låtene som skiller seg fra melankolien gjør at vi slipper det.
Jeg ser på bandets hjemmeside, at størstedelen av releaseturneen foregår i Tyskland, og der nede elsker de jo den nordiske melankolien, så Oddgeir Berg Trio bør fylle klubbene fra Moers til de avslutter på B-Flat i Berlin og 27Bflat i Brügge i Belgia.
Det er blitt en fin plate, som er variert og hvor vi møter tre musikere som har en idé om hvor de vil. Selv om jeg kanskje hadde håpet at de ville gå enda lenger bort fra det velkjente og nordiske og heller «kline til» med litt tøffere toner litt oftere enn de gjør.
Jan Granlie
Oddgeir Berg (p, keys), Karl-Joakim Wisløff (b), Klaus Robert Blomvik (dr)
