På skive

OLA KVERNBERG & THE TRONDHEIM SOLOISTS

«The Mechanical Fair»
JAZZLAND 470 423-6

Noe av det som interesserer meg mest med musikere, er når de tør å bevege seg utenfor boksen, sjekke ut nye veier å gå, og selv om det ikke alltid ender opp med hørbare resultater, har det vært verdt å følge prosessen og teste ukjent landskap.

En av de musikerne jeg vet om som har gjort dette til en egen idrett er fiolinisten Ola Kvernberg. Fra gammeldans og reinspikka folkemusikk, via string swing til egen trio med Steinar Raknes og Erik Nylander og kvartett med Raknes, Jon Pål Inderberg og Håkon Mjåseth Johansen, til syrerock med Grand General og Gammalgrass (bluegrass med noko attåt) sammen med Stian Carstensen, Trondheim Jazzorkester med Joshua Redman og over i det samarbeidet som nå er ute på plate, med The Trondheim Soloists (TrondheimSolistene).

Selv om Kvernberg, da han begynte på Jazzlinja i Trondheim, var temmelig klar på at han aldri skulle spille moderne jazzmusikk, tok det ikke lang tid før han var på vei over i andre musikalske landskap, noe det norske og internasjonale jazzmiljøet skal være veldig glade for.

I 2012 vant Ola Kvernberg den store musikerprisen under Kongsberg Jazzfestival, og skrev da verket «Mechanical Fair» til sin «Takk for prisen»-konsert året etter. Med dette verket som utgangspunkt, har Kvernberg nå komponert helt nytt materiale hvor de 16 strykerne står sentralt.

På «The Mechanical Fair» møter vi Kvernberg sammen med Trondheimsolistene, ett av Nordens ledende, moderne strykeensembler. I tillegg har han, på snedig og finurlig vis, inkorporert noen av sine jazzkolleger i prosjektet. Vi møter Erik Nylander på trommer, trommemaskin og programering, Petter Vågan på gitarer, dobro og vokal, Even Helte Hermansen på akustisk steelgitar og baritonegitar og Ole Morten Vågan på bass. Og sammen lager denne gjengen en helt særegen og vakker musikk som fascinerer og trollbinder.

Kvernberg sa for en stund siden til en norsk avis at dette er en film uten bilder, skikkelig wildscreen! Og det har han rett i. Dette er en film man ikke trenger bilder for å få mye ut av.

Musikken er dynamisk og ambisiøs, og den strekker seg mot referanser som Igor Stravinskys «Vårofferet» og komponisten Gyorgy Ligeti, såvel som Arvo Part.  Musikken er svært variert, men hele tiden gir Kvernberg og medmusikerne oss strålende, vakker musikk man bare kan sette seg ned og drømme seg bort i. Lukker du øynene får du bilder av støvete prærielandskap i ene øyeblikket og romantiske 1800-talls-slott i neste, mens vi plutselig er langt inne i det nasjonalromantiske og voldsomme, med høye fjell og dype daler. Men hele tiden øyner man en slags rød tråd gjennom verket som man enten kan holde seg fast i, eller slippe å la egne assosiasjoner og følelser overta.

«The Mechanical Fair» er blitt et musikalsk mesterstykke fra Frænas største sønn (uten forkleinelse for andre store Fræninger som Edvard Hoem, Birger Hatlebakk, Anders Sandvig eller Jim Svenøy) . Alle medmusikantene gjør en strålende innsats for å skape magiske stunder ut fra Kvernbergs partiturer, og som lytter blir du bare sittende i stolen å gape. SÅ bra er det faktisk!

Jan Granlie

Ola Kvernberg (vio, viola, p, v, prep piano, perc, theremin, autoharp, mand, c, g), Erik Nylander (dr, drum machine, prog), Petter Vågan (g, dobro, v), Even Helte Hermansen (g), Ole Morten Vågan (b), TrondheimSolistene