Trommeslageren Paal Nilssen-Love er en av de mest aktive innenfor jazzmiljøet nå om dagen. Han reiser verden rundt med sine trommer og en koffert full av plater, omtrent hele tiden, og skal du treffe han i hjembyen, må det avtales i god tid, viss ikke er det ren flaks viss du treffer han.
Med bortimot 200 reisedøgn i året, er det nesten et mirakel at han har klart å sette sammen et band som Large Unit, og i tillegg klarer å skaffe bandet spillejobber.
«Erta Ale» består av tre CDer (fire Lper og sikkert også en bunke kassetter). De to første CDene er innspilt live på Nasjonal jazzsce3ne i Oslo, på Verftet i Bergen og i Dokkhuset i Trondheim. På sistnevnte scene er også noe gjort uten publikum til stede. Den tredje CDen er liveopptak fra Moers Festival i Tyskland.
Noen av de samme låtene går igjen på de tre CDene, men det spiller ingen rolle, for den musikken som her blir framført endrer seg ved hver gang de framføres.
Bandet består av 1o av Norges ledende utøvere innenfor den frie jazzen, pluss den svenske trombonisten Mats Äleklint, etter min mening verdens beste på instrumentet per i dag.
Musikken er, som det meste annet som kommer fra Nilssen-Loves hånd, enormt energisk og vital. Det spruter av musikken fra start til mål, og å høre denne gjengen på konsert er en fryd for et åpent øre.
Blant solistene merker vi oss kornettisten Thomas Johansson, som en som passer perfekt inn i Paals ideer, likeledes Äleklint, som med et fyrverkeri av et trombonespill trekker musikken framover. Interessant er det også å høre saksofonisten Kasper Værnes i en slik sammenheng. Han opererer vanligvis i adskillig streitere omgivelser, men beviser på disse liveopptakene at han mestrer den friere improvisasjonen også. Oh når Klaus Ellerhusen Holm kjører på med «full guffe» på barytonsaksofonen, så er dette en ren fryd.
Med dobling av både bass og trommer, kunne dette ha endt opp i en inferno av trommelyd, men det har det ikke. Begge trommeslagerne (Nilssen-Love og Andreas Wildhagen) holder seg, stort sett, på matta. Det hender kapellmesteren ikke helt klarer å holde seg, og gyver løs som om det gjaldt livet, men det er bare med på å gjøre innspillingene varierte og mer interessante.
De to bassistene (Christian Meaas Svendsen og Jon Rune Strøm) peiser på hele veien, og her har Norge fått to gode arvtagere etter utvandreren Ingebrigt Håker Flaten.
Men det blir feil å trekke fram noen musikere i dette kollektivet. For her gjør hele gjengen en formiddabel innsats for å få virkeliggjort Paal Nilssen-Loves våte drømmer.
Sett under ett er dette blitt en solid manifestasjon av den frie jazzen fremført av et stort ensemble. Det er tøffere enn toget fra start til mål, de små temaene som Nilssen-Love har laget, blir vridd og vrengt på, ikke til det ugjenkjennelige, men akkurat slik det skal være.
I det hele er dette blitt en fantastisk flott samling live- og studioinnspillinger, som den godeste bråkmakeren av en trommeslager skal være stolt av! Men ikke for stolt, for da kan det gå til hodet på han, og det vil vi ikke ha noe av! Gnistrende fra start til mål!
Jan Granlie
Thomas Johansson (cor, flh), Mats Äleklint (tb), Kasper Værnes (ss, as), Klaus Ellerhusen Holm (as, bs), Børre Mølstad (tu), Ketil Gutvik (g), Lasse Marhaug (turntables, elec), Jon Rune Strøm (elb, b), Christian Meaas Svendsen (elb, b), Andreas Wildhagen (dr, perc), Paal Nilssen-Love (dr, perc)
