På skive

PER TEXAS JOHANSSON

«De långa rulltrapporna i Flemingsberg»
MOSEROBIE MMPCD097

Den svenske klarinettisten og saksofonisten Per Texas Johansson, gjorde seg sterkt bemerket i 1997, da han kom med sin innspilling «Holon» på det nystartede plateselskapet Kaza, en underavdeling av EMI. Coveret var til dels nyskapende og skapte nysjerrighet, og da vi var forført av coveret og gikk til innkjøp av innspillingen, ble vi også ytterst fasinert av musikken. Rett etterpå kom hun med platen «Stockholm Kaza Session» sammen med vokalisten Rebecka Törnqvist, og vi fikk nok en strålende plate i hyllene. Deretter kom «Alla mina kompisar» i 1998, som fikk Gyllene Skivan i Sverige, «Man kan like gärna leva (1999) og «Holon – Remixad av Jens Lodén».

Ved siden av og etterpå, har han samarbeidet med bl.a. Bo Kaspers Orkester og Torbjörn Zetterberg på sistnevntes «Hot Five». Han har også spilt med norske The Core, bl.a. på Oslo Jazzfestival i 2004.

På «De långa rulltrapporna i Flemingsberg» er Johansson endelig tilbake med en skive i eget navn, og hvuilken skive det er blitt!

Med seg i bandet har han vibrafonisten Mattias Ståhl, trommeslageren Konrad Agnas, steelgitaristen Johan Lindström og saksofonisten Fredrik Ljungkvist på to låter.

Johansson selv spiller Eb klarinett, Bb klarinett, bassklarinett, kontrabassklarinett, cor anglais og tenorsaksofon, og han har gjort de fleste komposisjonene selv.

Det starter med «Intro» og «Bevakad av tusen vakter», som har et helt nytt lydbilde. Her får vi nesten Don Byron fra hans glanstid (de første to platene) sammen med nesten pop, eller rocketrommer, i en miks som er ytterst fascinerende. Johansson spiller som om det var livet som sto på spill, før de roer det helt ned i «Det nya», hvor vibrafonisten Mattias Ståhl for utfolde seg i en fin ballade.

I «Tjuven» er de tilbake i noe av det tøffeste kontrabassklarinettspillet jeg har hørt noen gang. Her leverer han en slags vamp over Ståhls vibrafon og Agnas trommer. Fint.

I «Där du gått forbi» blir det hele litt svevende i starten, før bassklarinetten kommer inn og gir oss en original og fin improvisasjon, før «Smålänningen», en folkemusikalsk sak overtar, med Johansson på vanlig klarinett i strålende spill, før «Sörmlandsleden» naturlig følger opp hvor Johansson og Ljungkvist spiller duo kontrabassklarinett og barytonsaksofon, noe som gir et flott og originalt lydbilde.

Og slik fortsetter det. Vi får ikke mindre enn 16 låter, med stor variasjon i stemninger og energi, og alt, absolutt alt, er skikkelig gjort! Legg for eksempelvis på Johanssons spill i låta «Fredrik Ljungkvist»! Hadde man tatt denne med i en blindfold, hadde nesten alle tippet at det var Ljungkvist som spiller. Musikerne kommuniserer perfekt, og selv om Johansson er den viktigste stemmen på innspillingen, så hadde det ikke blitt like originalt uten Ståhls vibrafon og Agnas trommespill. Ljungkvists bidrag er også med på å gjøre denne innspillingen til en gullbarre!

Johansson er en glitrende god klarinettist, og det er synd vi ikke har hørt han mer de senere årene. Men jeg håper at dette bandet vil finne veien til mang en klubb og festival i tiden framover, for dette var en real höydare!

Favoritter? Egentlig alle, men jeg sjarmeres i senk av tittelsporet «De långa rulltrapporna i Flemingsberg», en enkel klarinettlåt, og den litt heftige «Gång» hvor Johansson og Ljungkvist utfordrer hverandre hele veien i en strålende låt.

Jan Granlie

Per Texas Johansson (cl, s), Konrad Agnas (dr), Mattias Ståhl (vib, mar), Johan Lindström (steelg), Fredrik Ljungkvist (s)