Peter Vermeersch & Josse De Pauw «Boot & Berg» IGL 254, X-Legged Sally «Compilation CD [1986-1997]» IGL255, Flat Earth Society «Call Sheets, riders & Chicken mushrooms» IGL 256
Det belgiske storbandet Flat Earth Society, er en hel liten institusjon i det flanderske musikkliv. Lederen Peter Vermeersch har mange jern i ilden, både som leder av de tre prosjektene vi her får møte på hver sin CD, men også med sin egen festival i bakgården til sitt hus i Gent.
Variasjonen i hans mange prosjekter gjenspeiler seg godt i disse tre innspillingene, eller samlingene. Fra heftig storbandjazz med innlagt galskap på livekonsertopptak med Flat Earth Society (FES), X-Legged Sallys samleplate, og en slags jazzopera med FES, Rolande Van der Paal og LOD Muziektheater i «Boot & Berg».
Vi starter kronologisk, med laveste serienummer. Det vil si, «Boot & Berg», en relativt dyster forestilling med Rolande Van der Paal som vokalist og Josse De Pauw som resitatør.
Stykket hadde premiere den 14. april 2012 på de Singel i Antwerpen, eksagt 100 år etter Titanics forlis. Det er også denne hendelsen som er dramatisert i stykket, hvor Peter Vermeersch har skrevet musikk som befinner seg i granselandet mellom storbandjazz og tung, klassisk symfonimusikk. Og selv om jeg ikke forstår ett ord av hva som fremføres av tekst i stykket, så forstår jeg allerede fra start at her er det dramatisk. Vokalisten Josse De Pauw er en typisk sopran, som med stor patos fremfører det sanglige, og det er merkelig hvor godt en dramatisk sopran passer inn sammen med storbandet. FES låter tett og fint, og man skulle tro de hadde gjort denne type musikk hele sitt liv. Men så er også musikken skrevet spesielt til dette bandet, og komponist Vermeersch vet godt hvilke kapasiteter og begrensninger som sitter i bandet. Men uansett låter dette fantastisk vakkert, noe jeg aldri trodde jeg ville ha hevdet overfor en jazzopera. Man kan formelig følge Titanics undergang tone for tone, selv om man ikke følger turen som sådan. Man har jo hørt om orkesteret som spilte «Nærmere deg min Gud» mens båten var i ferd med å synke, uten at man er i nærheten av noe slikt i denne tilnærmingen. Stykket er på mange måter delt inn i tre deler, inndelt med et intermesso mellom, og selv om jeg gjerne hadde sett at tekstene var oversatt til engelsk, så gjør det ikke så mye. Musikken taler sitt tydelige språk. Innimellom swinger det også voldsomt, noe jeg forestiller meg er litt uvanlig innenfor dette musikalske området. I alle fall «swing» slik vi omtaler det i jazzen. Men gjennomgående er det blitt en svært interessant musikalsk opplevelse, som jeg gjerne skulle ha sett på scenen.
X-Legges Sally er et av de andre prosjektene Vermeersch har holdt gående en del år. Det var det første avant-garde jazz-rockbandet i Belgia Ikke mindre enn 19 plateinnspillinger ble det i løpet av 11 år. På denne samlingen har man satt sammen en slags «best of…» fra disse årene. Noen av musikerne er de samme som i FES, men noen har også kommet inn utenfra. Musikken vi her får servert varierer fra det dystre til nesten marsj og underholdningsmusikk, iblandet heftig rock’n roll som i den heftige «It’s a Baby», hvor blåserne virkelig får svingt seg. Dette glir over i mer rock a la Frank Zappa (som FES har gjort et program rundt i år), og galskapen hersker. 19 relativt korte låter som springer i allke retninger, og som gjør denne samlingen til en fryd for øret. Vi får relativt fri jazzutøvelse, men aldri uten at kapellmesteren har full kontroll på hva som foregår. Riffene kommer som hagl i jaktsesongen, og man kan høre at musikerne koser seg verre. Andre steder inviterer de oss på en langstrak tango med ett ytterst corny keyboardkomp som hører hjemme i Casio-klassen, og er ustyrtelig morsomt, før man glir over i noe som kunne vært tittelmelodien på en 80-talls TVkrim, før man igjen er tilbake på Zappa-sporet. Det har nesten gått en mannsalder siden dette bandet startet sin erobring av Belgia, og fremdeles låter det like friskt og spennende, og ikke minst morsomt. Det er mye galskap samlet i denne gjengen, og på denne samlingen tar de det ut gjennom nesten 80 minutter.
X-Legged Sally er uten tvil et band som har befunnet seg under (eller langt over) undertegnedes radar. For dette er musikk man bare må få med seg, hvis man har sans for galskap, Zappa, rasende dyktig storband og eminent gjøgleri. Et funn av en samling!
På FES samling av live-opptak fra perioden 2000-2012, «Call Sheets, Riders & Chicken Mushroom» får vi et av Europas storband i fri flyt, noe som ikke sier så rent lite. De har faktisk vært å spilt i Norge, selvfølgelig på Vossa Jazz for noen år siden, og vi som var tilstede på salige Fraktgodsen på denne konserten, kan underskrive på at et tøffere storband skal man lete lenge etter. Eller et rendyrket storband er det jo ikke. Ikke har man rett besetning, og ikke er man mange nok til å kalle seg et storband. Men å kalle seg et relativt frittgående stort band, kan de gjerne kalle seg. Og hvilke band det er!
Og når de i tillegg har aliert seg med gjester som den finske fløytisten og saksofonisten Jimi Tenor, som hadde sin strohetstid på den tid dette ble spilt inn, munnspilllegenden Toots Thielemans, pianisten Uri Caine og verdens galeste cellist, nederlenderen Ernst Reijseger, så vet vi omtrent hvor dette bærer. Dette er sirkus fra start til mål. Sirkus fremført av en gjeng musikere uten skylapper eller respekt for noe innenfor de musikalske normer og regler. Men hele veien så fungerer dette aldeles strålende. I de stille partiene (de få som er), blir du sittende fastlåst i stolen, uten mulighet til å «lette på skrotten», mens du i de passasjene hvor man virkelig «tar av» kan le deg i hjel å gi deg helt over. Det swinger vanvittig av bandet, og når legenden Toots Thielemans kommer inn, er det bare å ringe etter ambulanse. En aldeles vidunderlig plate! I tillegg til disse tre platene, får du også digital tilgang til alle de tidligere 12 utgitte albumene fra FES, så her er det bare å glede seg til mange timer med himmelsk musikk. Og den som ikke blir i godt humør av denne musikken, har et alvorlig problem som kun kan behandles med særdeles tung medisinering. Makak til galskap!
Jan Granlie
«Boot & Berg»: Rolande Van der Paal (v), Josse De Pauw (resitasjon), Stefaan Blancke (tb, vindamskin), Benjamin Boutreur (as, ocarina), Berlinde Deman (tu, v), Bert Maris (tp), Michael Mast (ts,ocarina), Marc Meeuwissen (tb), Kristof Roseeuw (b), Luc van Lieshout (tp), Peter Vandenberghe (p, keys), Bruno Vansina (bs, fl), Teun Verbruggen (dr), Peter Vermeersch (bcl), Pierre Vervloesem (g, vindmaskin), Wim Willaert (acc, keys), Tom Wouters (bkl), Patrick Van Neck (lyd)
«Compilation CD [1986-1997]»: Pierre Vervloesem (g, v), Michael Mast (bs, ts), Danny Van Hoeck (dr, perc), Peter Vermeersch (ts, cl, v), Bruno Deneuter (b), Paul Belgrado (b), Mart Moris (tp), Jean Luc Plouvier (keys), Peter Vendenberghe (keys), Thierry Mondelaers (v), Eric Sleichim (as), Sally C.S (x-noise & twist), The Smith Quartet (c, v, viola)
«Call Sheets, Riders & Chicken Mushrooms»: Berlinda Deman (tu), Leonard de Graeve (tu), David Bovée (g), Pierre Vervlosem (g), Bart Maris (tp)Jon Birdsong (tp), Yves Fernandez (tp), Rudy Reunes (tp), Luc van Lieshout (tp), Anja Kowalski (keys, v), Wim Willaert (acc, keys, v), Peter Vandenberghe (p, keys), Teun Verbruggen (dr), Danny Van Hoeck (dr), Roel Poriau (dr), Kristof Roseeuw (b), Tom Wouters (bcl, vib, xylophone), Peter Vermeersch (bcl), Jan Debacker (tb), Peter Lamot (btb), Stefsan Blancke (tb), Marc Meeuwissen (tb), Nicolas Lefévre (as), Bruno Vansina (bs, fl), Michel Mast (bs, ts), Benjamin Boutreur (as). Gjester: Jimi Tenor (comp, fl, ts, photophone), Uri Caine (p), Toots Thielemans (harm), Wim Opbrouk (v), Ernst Reijseger (c)
