De fleste kjenner nok Pierre Dørge som leder av sitt New Jungle Orchestra, men siden sent 70-tall har han vært en viktig del av det danske jazzliv, med flere interessante prosjekter i skjæringspunktet mellom jazz og verdensmusikk.

Han debuterte på plate med John Tchicai & Cadentia Nova Danica og deres innspilling «Afrodiciaca» i 1969 (som nylig ble gjenutgitt), og sin første plate i eget navn kom i 1978 sammen med Walt Dickerson, «Landscape with Open Door».

Opp gjennom årene er det blitt en rekke innspillinger med «jungle»-orkesteret, men også sammen med keyboardisten Irene Becker og saksofonisten Morten Carlsen.

På «Blui» synes jeg han beveger seg inn i et litt nytt landskap. Hans gitarspill og komposisjoner er med «streit» jazz, noe medmusikantene, Kirk Knuffke (kornett), Thommy Andersson (bass) og Hamid Drake (trommer), er viktige bestanddeler i å få gjennomført.

Alle låtene er skrevet av Dørge, og de har den moderne gitarjazzen, fra 60-tallet og framover som rettesnor.

Platen inneholder ni orignalkomposisjoner, hvor alle musikerne får utfolde seg, selv om det er Dørge og Knuffke som er de ledende solistene.

Resultatet er blitt en interessant reise inn i den mer moderne jazzen, hvor røttene til jazzhistorien kommer godt fram, særlig i Dørges spill. Alle musikerne gjør ypperlige innsatser for å få fram Dørges ideer og tanker rundt denne musikken og disse musikerne.

Jan Granlie

Pierre Dørge (g), Kirk Knuffke (cor), Thommy Andersson (b), Hamid Drake (dr)