Stavangerbandet Pocket Corner er et av trompeteren Didrik Ingvaldsens hovedprosjekter. I byen som har vært et slags arnested for den norske frijazzen, ikke minst takket være saksofonisten og klarinettisten Frode Gjerstad, som var en inovatør for denne type jazz i «oljebyen». Sammen med jazzklubben «De røde sjøhus», som ble drevet av en annen viktig musiker fra byen, trommeslageren Paal Nilssen-Loves foreldre Terry og Lisbeth, og Maijazz-festivalen, har Stavanger vært byen hvor det var lov å eksperimentere, og hvor avstanden til den britiske frijazzscenen var relativt kort.

Didrik Ingvaldsen er innflytter til byen, men kan vel nå, etter å ha bodd i byen i veldig mange år, få lov til å kalle seg «siddis».

Med seg i dagens utgave av bandet har han altsaksofonisten Glenn Brun Henriksen, gitaristen Aleksander Grønstad og trommeslageren Ståle Birkeland, alle, så vidt jeg vet, med bakgrunn fra jazzutdanningen på universitetet i byen.

Deres nye plate, «Rocket Pocket», følger godt opp etter de tidligere innspillingene bandet har gjort. Musikken er tidvis rocka, og med klare referanser til den frijazzen som Frode Gjerstad kom med, særlig med bandet Circulasione Totale Orchestra. I tillegg kan man merke at flere av musikerne har tilknytning til byens store band, Kitchen Orchestra, som de senere årene på mange måter har ført arven etter Circulasione Totale videre.

Didrik Ingvaldsen er, uten tvil, en undervurdert trompeter i Norge. Grunnen til det er kanskje at han befinner seg på en litt annen jazzplatform enn mange av de andre dyktige trompeterne som landet har fostret de senere årene, som har fulgt i hælene på Nils Petter Molvær og Arve Henriksen. Ingvaldsen er mye mer en frijazzer, med idealer vestfra, og da gjerne fra de britiske øyer.

Saksofonisten Brun Henriksen har tydeligvis gått i skole hos Gjerstad, men der Gjerstad tar den helt ut, beveger Brun Henriksen seg mer over i den mer rocka delen av frijazzen. Jeg har ikke hørt han så mange ganger tidligere, men jeg må si at på «Rocket Pocket» imponerer han med kraftfullt og kreativt spill som mange bør få opp øynene for.

Gitarist Grønstad kjenner jeg ikke særlig godt til fra før, men han er en stødig utøver, og en dyktig solist, som holder kompet solid på plass sammen med Ståle Birkeland, som er med på å sette det særegne og rocka uttrykket på bandet.

Vi får 11 låter, alle komponert av Ingvaldsen, og hele veien befinner vi oss i et slags Ornette Coleman-land, men med et klart særpreg.

Jeg synes Pocket Corner har gjort en fin innspilling, som burde få mye oppmerksomhet. Men siden det snart ikke er noen jazzkritikere igjen i Norge, og at det er i Oslo de store beslutningene tas, så er det en viss fare for at Pocket Corner blir store i Stavanger, men som aldri kommer seg derfra og ut i verden. Og det er synd, for dette er et kreativt og tøft band, som bør få muligheten til å vise seg fram i andre deler av landet, i Skandinavia, Europa og hele verden. Tøft!

Jan Granlie

Didrik Ingvaldsen (tp), Glenn Brun Henriksen (as), Aleksander Grønstad (g), Ståle Birkeland (dr)