På skive

POTSA LOTSA

«Plus – Plays Love Suite By Eric Dolphy»
JAZZWERKSTATT 147

Den tyske saksofonisten Silke Eberhardt kommer fra Berlin, hvor hun studerte ved Musikhochschule Hanns Eisler, etterfulgt av studier med Dave Liebman i USA og Canada. Hun har også vært gjesteprofessor ved Pontificia Universided Javeriana de Bogotá i Columbia, før hun vendte tilbake til Berlin.

Hun har lenge hatt en trio gående, sammen med bassisten Jan Roder og trommeslageren Kay Lübke, men vi kjenner vel henne kanskje best fra hennes Ornette Coleman-prosjekt med pianisten Aki Takase.

I 2009 gjorde hun innspillingen «Complete Works of Eric Dolphy», og hele tiden siden har hans «Love Suite», Dolphys bryllupsmusikk, surret og gått oppe i hodet til Berlineren. Denne suiten som Dolphy selv aldri fikk gjort på plate. Og noen stykker musikk som aldri ble fullført, før nå, hvor Silke Eberhardt har gjort et forsøk på å gjøre ferdig suiten med egen musikk i tillegg.

I Potsa Lotsa samarbeider hun med andre blåsere, pluss Antonis Anissegds på elektronikk og keyboards. Fire av komposisjonene er av Eric Dolphy, mens resten er Silke Eberhardts verk.

Det starter med Dolphys vakre «Love Suit» i tre deler, før vi får Eberhardts «Miniatur» og «Scetch No.1», «Scetch No. 2» og «Scetch No. 3», før vi får Dolpys «Song for the Ram’s Horn» og Eberhardts avslutning «Blechsuite».

Naturlig nok er Eberhardt den viktigste solisten gjennom hele innspillingen, men også de andre blåserne kommer godt til sin rett. Spesielt merker jeg meg trombonisten Gerhard Gschlößl, som spiller med en nesten sjelden energi. Hans «samtaler» med Eberhardt er spennende og interessante. Også trompeteren Jürgen Kupke setter solide spor etter seg, og det hele er tatt et stykke vekk fra Dolphy og inn i noen nye landskap. Et godt eksempel er at Eberhardt bare tidvis spiller bassklarinett, som var Dolphys varemerke. Dolphys fine «Love Suite» blir fint tolket, og i tredjedelen legger vi merke til tubaisten Marc Unternährers solide spill, over Patrick Brauns kreative og frie spill.

Eberhardt viser også at hun er en glimrende komponist, med komplett kontroll på Dolphys musikk. Det er blitt en flott hyllest til en av jazzens største personligheter og musikere, som dessverre gikk bort altfor tidlige. I 1964 i Berlin.

Anbefales for den med nese for improvisert musikk av høy kvalitet.

Jan Granlie

Silke Eberhardt (as, bcl), Jürgen Kupke (cl), Patrick Braun (ts, cl), Nikolaus Neuser (tp), Gerhard Gschlößl (tb), Marc Unternährer (tuba), Antonis Anissegos (elec, keys)