Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. At av og til kommer det plater med helt ukjente artister, i alle fall for meg som ikke bor i «furet værbitt», som overrasker kraftig. Og en av disse platene er «Lower your guard» med bandet Relling.
Allerede en stund før jeg satte på platen første gang, og så at det var mannlig vokal, hammondorgel og pedal steel gitar pluss trommer i besetningen, satte det fyr på alle mine fordommer mot deler av jazzen som jeg ikke klarer å forholde meg positivt til.
Men i det førstelåta settes i gang, «A Final Opening», overbevises jeg. Det er omtrent så langt fra det man forventer av mannlig jazzsang som det er mulig å komme, og mine tanker går mye mer til det danske bandet Savage Rose, med en litt annen, og mer maskulin vokalist enn Annisette. Og i løpet av de drøyt seks minuttene låta varer, så er jeg i ferd med å få nye favoritter.
Så går man over i den mer balladelignende «With A Lovely Distance», som heller mer over mot de mannlige jazzballadevokalistene, men uten at det blir patetisk som hos flere av de mannlige, amerikanske vokalistene som turnerer verden over i dag, med eller uten skinnlue. Vokalist Harald Relling Nielsen har en flott stemme, som er litt lys i formen. Ikke som Chet Baker, men heller ikke så langt unna. Og bandet, med Vegar Lien Bjerkan på hammondorgel og synth, Tore Hodneland på gitar og pedal steel og Åsmund Mattias Smidt på trommer, backer opp vokalen på aller beste måte.
Det fortsetter fint i tredjesporet, «As Bright As It Seems», som godt kan bli en pophit, og «Edvard», som tar det, om mulig, enda stillere avgårde, før de «kliner til» med heftig hammond i introen av «The Depth», som godt kunne vært gjort av et av de mer progressive rockebandene på 70-tallet.
I tittelsporet tar de det igjen ned, og vi merker oss spennende hammondspill fra Bjerkan sammen med Relling Nielsens flotte stemme, før de starter innflyvningen med «Hiding Space», hvor produsenten Ola Kvernberg ikke har klart å holde seg bak miksepulten, men er med og bidrar i en nesten usigelig vakker låt (han er også med tidligere, men da mer i bakgrunnen med litt perkusjon og keyboards). Dette er en «kioskvältare» av en «siste dans»-låt som garantert vil skape mye nærhet og kjærleik rundt på de stedene bandet spiller. Nydelig!
Så runder de av denne fine platen med «The Girl On The Second Floor», nok en ballade, som nesten kan virke som et bonusspor på platen, og som ikke ødelegger nærheten fra forrige låt i det hele tatt. Vakker vokal og deilig komp.
Det er i første rekke Harald Relling Nielsens vokal som gjør denne innspilling til noe helt spesielt. Han har en flott stemme, som både har det lyriske fra Chet Baker i seg, samtidig som han, og hans medmusikaner, kan gjøre noe som kan minne om mine danske favoritter, pluss at han kan «trøkke til» som den reneste Jon Anderson i Yes og bringe fram vage minner fra albumet «Close to the Edge» (1972).
Rellings album «Lower your guard» er rett og slett blitt en deilig plate å høre på. Og den leveres av fire (fem med gjest Ola Kvernberg) musikere som har en felles forståelse for hva man vil med musikken. I tillegg skriver de (i hovedsak Relling Nielsen, pluss med ett bidrag fra Smidt) noen ytterst fine melodier, som bør bringe denne gjengen rundt på en haug med spillesteder framover. Og endelig har vi fått en nordisk, ung, mannlig vokalist som er både spennende og interessant innenfor den mer streite delen av jazzen.
Bandet har releasekonsert for platen den 19. oktober på Kulturhuset i Oslo. Be there!
Jan Granlie
Harald Relling Nielsen (v), Vegard Lien Bjerkan (hammond, synth), Tore Hodneland (g, pedal steel), Åsmund Mattias Smidt (dr, perc), Ola Kvernberg (vio, perc, keys)
