Den Detroit-fødte bassisten Rodney Whitaker er ute med sin syvende plateutgivelse som bandleder, og den første siden 2008. Whitaker som bortsett fra å være utøvende musiker, også er professor i jazz-kontrabass (!) har tidligere spilt med størrelser som Roy Hargrove og Wynton Marsalis. Denne gangen har han med seg Antonio Hart på saksofoner, Bruce Barth på piano, Greg Hutchinson på trommer og vokalisten Rockelle Fortin. Coveret på plata prydes av Whitaker og bassen hans, så stor er overraskelsen da plata virker å snurre mer rundt saksofonist Hart enn bandlederen selv. Det blir nesten som å kjøpe en Odd Børretzen-plate for så å finne ut at det er Hanne Krog som er hovedvokalist.

Nå er verken Hart, Whitaker eller noen av de andre musikerne dårlige musikere, langt derifra, men det virker litt for ofte uinspirert og lite oppfinnsomt. Dette er jazz som det går minst 13 på dusinet av, og da er det snodig at nesten den eneste gangen bandet trår ut av det tradisjonelle, er på en av de største standardlåtene av dem alle, «Autumn Leaves». Der særlig åpningen med kun Whitaker på bass og Fortin på vokal er utrolig lekkert spilt og sunget, og ikke helt kloss opp i alle de andre versjonene man har hørt av den låta før.

Faktisk er det nettopp på de låtene der Rockelle Fortin synger at plata er mest interessant. Det kan tyde på at Rodney Whitaker og vennene hans trenger et kvinnfolk for å tenne skikkelig. De er i tilfelle ikke de eneste.

Roy Ervin Solstad

Antonio Hart (s), Bruce Barth (p), Greg Hutchinson (dr), Rockelle Fortin (v)