Den japanske pianisten Satoko Fujii har, de senere årene, utgitt ei røys med plater sammen med et stort antall medmusikanter. Og nå har turen kommet til pianistkollega Myra Melford.

Tittelen på albumet, Katarahi, ble foreslått av Fujii. Det er et japansk ord som betyr en hjerte-til-hjerte-samtale mellom nære venner. Hun valgte det, «fordi når jeg spiller med Myra, føler jeg alltid at jeg har en samtale med min nære venn.» Melford føler det tydeligvis på samme måte. Det er sjelden å høre musikk der begge deltakerne er så til stede i øyeblikket og der hjertets dypeste sannheter avsløres så åpent.

Vi får sju fritt gående «samtaler», hvor jeg føler kommunikasjonen mellom de to er det viktigste. De to er relativt «like» som pianister, siden begge må ha hørt mye på for eksempel Cecil Taylor og hans likemenn tidligere. Og hele vegen gjennom de sju improvisasjonene kan man høre at de to trives i hverandres selskap. Innspillingen er gjort live den 24. september 2024 under jazzfestivalen i Leibnitz i Østerrike, og en slik konsert skal man egentlig helst oppleve på konsert og ikke på en «steril» CD-produksjon i heimen. Man skal se hvordan de to reagerer på hverandres innspill, hvordan kommunikasjonen fungerer og merke seg øyekontakten mellom de to.

På platecoveret står det at de har fordelt komponeringen relativt jevnt mellom seg, men setter man seg ned og lytter, så er det en klar helhet i det de serverer, så det spiller egentlig ingen rolle hvem som har «skrevet» hva. Men lytter man nøye etter, kan man, kanskje, ane litt japansk inspirasjon i de tre låtene Fujii står ansvarlig for, men jegg føler at man må lytte ekstra nøye for å merke dette.

Dette er uansett blitt en strålende duoutgivelse i beste frijazz-landskap. Vi møter to pianister som forstår hverandre og som kommuniserer på alle øverste nivå. Og utgivelsen er et eksempel på hvordan to frittgående musikere «snakker sammen». Så begrepet katarahi, er den perfekte beskrivelse på samarbeidet.

Jan Granlie

Satoko Fujii (piano), Myra Melford (piano)