
Schlippenbach / Walsdorff Quartett ble startet i 2013 av den tyske pianisten Alexander von Schlippenbach og altsaksofonisten Henrik Walsdorff. Bandets konsept var å vise frem hele spennvidden i moderne, progressiv jazz, og samtidig fremheve elementer som går igjen i alle retninger innenfor sjangeren. En del av programmet besto av fritt improviserte sekvenser, og i tråd med de beste frijazz-tradisjonene finnes det ingen fastlagte regler, og selv ikke musikerne vet alltid hva de kan forvente når de spiller sammen. En annen del av det de spilte. bød på klassiske – men sjelden fremførte – komposisjoner av Thelonious Monk, Herbie Nichols og Eric Dolphy.
Kjernen i musikken var både eldre og nyere originalkomposisjoner av Alexander von Schlippenbach, der ferdigkomponerte partier ble kombinert med frie elementer for å illustrere forbindelsen mellom tradisjonell jazz og fri improvisasjon.
De 14 låtene vi får på dette albumet er tematisk utformede komposisjoner som spenner over perioden fra 1960 til 2024. Albumet er innspilt i Studio Zentrifuge i Berlin den 13. og 14. juli 2025, og vi får 13 komposisjoner av Schlippenbach og en, det sjuende sporet, «Erenes» ble skrevet av Walsdorff. Blant de nyere låtene får vi: «Prelude», «Rogo», «Inside Research», «ALN», «Top Dogs Double Hop», «Marf», «Torso», «Zycado», «Lulus Return» og «Twelve Tone Tales» fra 2002, «The Forge» og «Marcia di Saturno» fra 1984, mens sistesporet «Tropi» ble skrevet på begynnelsen av 1960-tallet.
Sammmen med de to, får vi også høre bassisten Antonio Borghini, som vi, for ikke lenge siden kunne høre på den utmerkede utgivelsen One Brief Cure» (Relay Recordings) med pianisten Håvard Wiik og den amerikanske trommeslageren Tim Daisy, og trommeslageren Jan Leipnitz.
Det er ikke mange ukene siden jeg hørte Schlippenbach i en fantastisk fin duokonsert med trommeslageren Paal Nilssen-Love på Moldejazz. Og opp gjennom årene har jeg hørt han, både på plater i en rekke forskjellige sammensetninger, hvor hans Monk’s Casino, hvor de spiller alle komposisjonene til Thelonious Monk i løpet av en konsert, kanskje er den mest «publikumsvennlige», og hans store band, Globe Unity Orchestra, som feirer 60 år under årets Berlin-festival, som det mest omfattende.
Altsaksofonisten Henrik Walsdorff er adskillig mindre kjent utenfor de tyske grensene enn Schlippenbach. Han har bodd i Berlin siden 1994. Han har spilt i bandene til Aki Takase, Marty Cook og Sven-Åke Johansson. Sammen med John Schröder og Colin Vallon er han medlem av Fabian Gisler-kvartetten, og sammen med Martin High de Prime, Kay Lübke og Jan Roder var han en av grunnleggerne av The Real Latinos, og han har vært å høre med John Schröder og Uli Jenneßen i Freedom of Speech; og med Rudi Mahall, Jan Roder og Oliver Steidle spilte han i SoKo Steidle. Han er også med i Berlin Contemporary Jazz Orchestra under ledelse av Alexander von Schlippenbach. Han er også med i Schlippenbach sitt Globe Unity Orchestra, og flere ledende, tyske ensembler.
Her starter det utmerket med Schlippenbach sine «fabuleringer» rundt noe som har sterke røtter hos Thelonious Monk, før resten av kvartetten kommer inn, og vi inviteres med inn i en «moderne» versjon av musikken Monk sto for, og som Schlippenbach har vært en mester i å videreføre.
Og herfra og ut er dette en sann fryd for alle oss som elsker Schlippenbach sine varianter av Monks musikk. Og ikke er bare pianospillet strålende, men Walsdorff sitt saksofonspill er med på å fullende en utmerket utgivelse sammen med bass-spillet til Borghini og trommespillet til Leipnitz.
Men dette er ikke kun en Monk-inspirert sak. Allerede i andresporet, «Rogo», får vi en relativt «dyster» ballade, før de igjen tar oss inn i det Monk-lignende landskapet. Og med å skifte mellom drivende Monk-inspirasjon og mer «dystre» ballader, får vi en ytterst interessant musikk som spenner mye i stemning og temperatur, og når alle fire virkelig legger godsiden til, blir dette energisk og tøff musikk som viser fire eminente musikere i fri utfoldelse. Og hele vegen er dette ytterst fint, utfordrende og spennende spill fra fire strålende musikere med tilhold i Berlin.
Jan Granlie
Alexander von Schlippenbach (piano), Henrik Walsdarff (alto saxophone), Antonio Borghini (double bass), Jan Leipnitz (drums)























