På skive

SCHWEIZER – WICKHALDER

«Spring»
INTAKT CD 234

Pianisten Irene Schweizer har vært en av Europas ledende pianister i flere tiår, men det er vel egentlig først de senere årene, og hgjennom hennes utgivelser på sveitsiske Intakt Records at hun har blitt en pianist man regner med rundt om i hele verden. Saksofonisten Jürg Wickihalder kommer også fra Sveits, men har bl.a. studert under Steve Lazy, noe man lett kan gjenkjenne i hans spillemåte.

På «Spring» tar de to oss rett inn i pianisten Thelonious Monks verden – eller vi får servert musikk Monk sannsynligvis ville ha spilt, hadde han fremdeles vært på banen.

Bare to av låtene er gjort av Monk, nemlig den slitesterke «Trinkle Tinkle» og den ikke fullt så ofte fremførte «Ugly Beauty», resten er gjort enten av Schweizer eller Wickihalder, eller begge i fellesskap, med unntak av sistelåten, Leonello Casuccis «Just a Gigolo» i en kort, praktfull og ytterst original utgave. Men hele tiden svever salige Monk over det hele. Dermed bringer også tankene over på for eksempel den nederlandsake pianisten Misha Mengelberg og hans videreføringer av Monks musikk. I balladene, som i Wickihalders «Köln» utforsker de hverandres ideer på en fremragende måte, selv om jeg synes sopransaksofontonen til Wickihalder av og til kan bli litt for skjærende.

Irene Schweizer er en rasende god pianist, med fullstendig kontroll på hva hun holder på med. Hennes teknikk er fullkommen, og improvisasjonene hun fyrer av i soloene, er strålende.

Jürg Wickihalder trakterer sopran- og tenorsaksofon med stor intensitet og overbevisning. Hans spill har en liten vibrator i seg, som av og til kan virke litt forstyrrende, særlig når den blir mer intenst i de partiene hvor han «trøkker til», men stort sett fungerer det mer enn tilfredsstillende.

Innspillingen er gjort på den lille jazzklubben Loft, i Köln, lyden er nær og god, det høres ut som de to har kost seg glugg ihjel på klubben og det hele er en fryd for sinn og ører.

Jan Granlie

Irene Schweizer (p), Jürg Wickihalder (ss, ts)