På skive

SEI MIGUEL

«(Five) Stories Untold»
CLEAN FEED CF374CD

Trompeteren Sei Miguel er, ifølge plateselskapet, den største hemmeligheten innenfor den kreative musikken i Portugal. På «(Five) Stories Untold» møter vi han i forskjellige sammensetninger fra duo til oktett, og opptakene er gjort i årene 2014 0g 2015.

Miguel er en søkende trompeter, som med den frie improvisasjonen, leter seg fram til et uttrykk som fungerer i samarbeid med andre musikere.

Det starter med «Asterion», som er en duo med trombonisten Fala Mariam, hvor vi nesten får en følelse av en del ting man har hørt fra Anthony Braxton, selv om man her ikke har med saksofon. Det er noe med tilnærmingen som ligger tett opp til den måten Braxton arbeider på, hvor musikerne har ører og andre sanseorganer vidåpne for hva den andre musikeren kommer med av innspill.

Derfra fortsetter det til «Abrigo Dos Pássaros», hvor man har med den akustiske gitaren til Moz Carrapa i tillegg, og selv om musikken får et litt annet uttrykk, og mer «folkelig» tilsnitt med den akustiske gitaren, så er man fremdeles i Braxton-land. Gitaren er med på å gjøre låta litt mindre «farlig».

Så vokser bandet til kvintett, med låtene «Os Céus» og «Oito Lancamentos Para Pedro Caveira» med Miguel og Mariam på trompet og trombone, pluss Carlos Santos på computer, Hernâni Faustino på elbass og Luis Desirat på trommer, og lyden fra bandet endrer seg tilsvarende. Og selv om Miguel fortsetter fra de tidligere låtene i samme landskap med Mariam, så endres det hele litt på grunn av bandsammensetningen. Litt dronete elektronikk, en distinkt elbass og løse trommer, er med på å gjøre helheten i disse to låtene mer spennende. Særlig synes jeg «Oito Lancamentos Para Pedro Caveira» er spennende i sin neddempethet, samtidig som låten inneholder mye energi.

Så avrunder de med en oktett, men Miguel og Mariam på trompet og trombone, Mariam denne gangen med alttrombone, Nuno Torres på altsaksofon, Rodrigo Amado på tenorsaksofon, Bruno Parrinha på altklarinett, Paulo Curado på fløyte, Pedro Lourenco og Faustino på elbass. Her spiller de to bassistene en viktig rolle, og gjør det hele spennende med rett fram fire-fire under de mer eksperimentelle bidragene fra de andre. Og ved hjelp av to basser får vi et samspill som utfordrer og setter de andre musikerne på prøve. Og selv om det egentlig ikke skjer revolusjonære ting i låta, så blir du nærmest låst fast i stolen mens du lytter.

«(Five) Stories Untold» er blitt en plate det ikke går så mange av på dusinet. Med det mener jeg at musikerne har tatt til seg kanskje det mest spennende fra Braxtons teorier, og serverer dem med en inderlighet og med en neddempet energi som er både original og spennende. Ikke den mest tilgjengelige musikken man har fått fra portvinlandet de senere årene, men absolutt verdt å låne et øre eller to til. Spennende og absolutt utfordrende.

Jan Granlie

Sei Miguel (tp), Fala Mariam (tb, atb), Nuno Torres (as), Rodrigo Amado (ts), Bruno Parrinha (acl), Paulo Curado (fl), Carlos Santos (comp), Maz Carrapa (g), Hernâni Faustino (b), Pedro Lorenco (b), Luis Desirat (dr)