Shawn Lovato er en bassist bosatt i New York. Han vokste opp i utkanten av New York City og ble dypt påvirket av undergrunnsscenene, inkludert hiphop, metal og punkrock. Disse tidlige påvirkningene er med på å forme hans musikk, og han er aktiv innenfor et bredt spekter av musikalske sjangere, som har tatt han fra CBGB til The Stone og Lincoln Center. Som bandleder har han gjort platene Microcosms (ears&eyes, 2022) og Cycles of Animation» (Skirl, 2017), som viser et variert spekter innenfor moderne improvisasjon. På hans nyeste prosjekt, Biotic, med tenorsaksofonisten Ingrid Laubrock og trommeslageren Henry Mermer er mjusikken, ifølge pressseskrivet «en unik og frisk omformulering av den vanlige tenor-trioen, der han visker ut roller og spiller med forventning for å skape et altoppslukende lydlandskap som balanserer struktur og spontanitet».
I tillegg til å lede sine egne prosjekter, er han engasjert i å støtte andres musikalske visjoner, og har spilt sammen med Ingrid Laubrock, Tony Malaby, Tom Rainey, Anna Webber, Jacob Sacks, DoYeon Kim, Brandon Seabrook og andre på steder som The Jazz Gallery, Bar Bayeux, Blue Note, Roulette og Carnegie Hall.
Alle de sju komposisjonene er laget av Lovato, og platen er innspilt i Oktaven Audio i New York i november 2024.
Når man sakker om en pianoløs saksofontrio, så går tankene automatisk til den ledendariske trioen til Sonny Rollins. Men saksofonisten Ingrid Laubrock kan, av mange grunner, ikke sammenlignes med Rollins. I tillegg kan heller ikke bass og trommer sammenlignes med de kompene Rollins benyttet seg av på tidlig 1960-tall. Den musikken vi får servert her, har mye mer fingermerker fra de siste tiårenes jazzmusikk vi har fått fra Brooklyn, med tre musikere som er, så godt som likestilte i utformingen av Lovatos musikk.
Lyden er utmerket, med bassen godt framme i lydbildet. Og bass-spillet er hele vegen fremragende, med akkurat den basslyden jeg foretrekker, og med en teknikk og i en slags førende rolle, han er tross alt kapellmester. Det er lenge siden jeg har hørt Laubrock såpass «tradisjonell» som her. De senere årene har hun beveget seg i en frittgående og moderne retning. Men her leverer hun strålende senbop-spill på en fremragende måte, og det er ikke tvil om at hun har hatt godt av å flytte fra Tyskland og London til Brooklyn. Her er tonen adskillig tøffere enn jeg kan huske å ha hørt henne tidligere, og improvisasjonene og ensemblespillet hennes er utmerket, og på et helt annet nivå enn ved tidligere møter. Innimellom føler jeg at saksofonkollega David Murray lurer i bakgrunnen, men det er hele vegen Laubrock sitt utmerkede spill som dominerer.
Og bak serverer Henrik Mermer et løst og fint trommespill som passer perfekt til den musikken Lovato har laget.
Dette er blitt en utmerket utgivelse med tre musikere som leverer en slags moderne versjon av de de store heltene leverte på 1960- og 70-tallet. Sju utmerkede komposisjoner og fremragende spill fra alle tre!
Jan Granlie
Shawn Lovato (double bass), Ingrid Laubrock (tenor saxophone), Henry Mermer (drums)
