Det finnes faktisk ikke så altfor mange duoplater hvor man møter vokal og bass i duo. Vi kjenner samarbeidet mellom Sheila Jordan og Harvie Swartz på «Old Time Feeling» fra 1982, og samarbeidet Jordan hadde med Arild Andersen på den nydelige platen «Sheila» (Steeple Chase, 1978). At det ikke er flere som gjør duetter mellom vokal og bass er litt merkelig, for det fungerer nesten alltid bra. De to ovennevnte er to eksempler, og samarbeidet mellom Sinne Eeg og Thomas Fonnesbæk føyer seg godt inn i denne korte tradisjonen.
Sinne Eeg kjenner vi fra flere strålende innspillinger, noe også det franske jazzpublikummet vet å sette pris på, noe som ga henne den prestisjefylte prisen «Aqademie du Jazz» tidligere i år for hennes forrige innspilling «Face The Music» (STUNT RECORDS). Før det har hun gjort flere plater og konserter rundt om, som har fått publikum til å få opp øynene for dette danske vokaltalentet.
På «Eeg – Fonnesbæk» møter vi henne sammen med bassisten Thomas Fonnesbæk i en samling standardlåter som tolkes på respektfull måte, og som gjøres svært avslappet og lunt, og som plasserer de to i fremste rekke når det gjelder jazzutgivelser dette året.
Sinne Eeg er en av Nordens beste tolkere av vokale standardlåter, mens Fonnesbæk i de senere årene har vokst seg til en ytterst habil og god bassist, og som stadig vekk dukker opp i bandkonstellasjoner i Danmark og resten av Skandinavia. Han er utvilsomt en av de som nå er i ferd med å ta over stafettpinnen etter de store, danske bassistene som NHØP, Jesper Lundgaard, Mats Vinding og Bo Stief.
Vi får låter som Ronell og Townes kjente «Willow Weep for Me», Lionel Hamptons «Evil Man Blues», Ray og DePauls vakre «You Don’t Know What Love Is», Gerswins «Summertime», «sliteren» «Body And Soul», Victor Young og Haven Gillispies «Beautiful Love» og Arlen og Mercers «Come Rain Or Come Shine», pluss en Fonnesbæk-original, «Taking It Slow», før det hele rundes av med Pieranunzi og Feathers «Fellini’s Walts»
På «You Don’t Know What Love Is» får vi en flott intro hvor Fonnesbæk spiller bade akustisk og elektrisk bass, noe som løfter plata og gir variasjon i uttrykket. Dette er nok undertegnedes favoritt på platen, spesielt på grunn av Eegs fine sang og Fonnebæks kreative bassløsninger.
På «Body And Soul» merker vi oss igjen Fonnebæks fine bassløsninger, som viser at vi har å gjøre med en bassist med oversikt og selvsikkerhet. Selv om jeg ofte er litt negativ til elbass i slike sammenhenger, så synes jeg Fonnesbæk løser bassoppgaven på en fremragende måte her, i denne låta som er ihjelspilt gjennom flere tiår.
I «Come Rain Or Come Shine» som vi kjenner som «kjenningsmelodien» til det norske bandet Come Shine, får vi en ytterst vakker versjon som er like nedpå som versjonene vi opp gjennom årene har fått fra Live Maria Roggen, Erlend Skomsvoll og de andre i den norske kvartetten.
I det hele tatt er dette blitt en strålende innspilling med klokkeklar og kontrollert vokal og en bassist man bør sjekke ut nærmere.
Og når det hele avsluttes med den fine «Fellini’s Walts», hvor jeg synes stemmen til Eeg nærmer seg Sheila Jordan, og bass-spillet bare er strålende, så er i alle fall denne skribenten fornøyd.
Jan Granlie
Sinne Eeg (v), Thomas Fonnesbæk (b)
