På skive

SNOWPOET

«Thought You Knew»
EDITION RECORDS EDN 1105

Det begynner å bli noen år siden man for første gang hørte den britiske vokalisten Lauren Kinsella. Jeg tror det må ha vært på en av de tidligere 12 Points-festivalene i Dublin.

Dette er den andre utgivelsen fra hennes Snowpoet-prosjekt, og uten at jeg har hørt den første platen, så blir jeg litt skuffet over hva jeg hører på denne.

Bandet er basert i London, og er ett av de britiske bandene engelskmennene visstnok har stor tro på. Kinsella ble kåret til «Vocalist of the Year» i 2016, og dette prosjektet leder hun sammen med komponisten og multi-instrumentalisten Chris Hyson. På denne innspillingen spiller Hyson bass, piano og synth, mens Kinsella står for det vokale. Foruten de to består bandet av gitaristen Nicholas Costley, pianisten Matthew Robinson, trommeslageren Dave Hamblett og saksofonisten Josh Arcoleo. I tillegg har de med fiolinisten Alice Zawadski, cellisten Francesca Ter-Berg og trommeslageren og perkusjonisten Lloyd Haines, der de føler at de trenger en litt utvidet besetning. Kinsella står også for background-vokalen, som dukker opp innimellom.

Jeg må innrømme at jeg har litt problemer med å komme riktig «inn» i den musikken vi får servert på denne platen. Musikken ligger i et lyrisk landskap, men heller altfor mye over i den litt intetsigende delen av popmusikken, etter min smak. I tillegg synes jeg ikke Kinsellas stemme kommer godt nok fram i lydbildet, det hele blir litt «ullent» og likegyldig, slik at det ikke er noe av musikken som riktig fester seg i hjernebarken.

Alt glir gjennom ørene og ut igjen uten at det etterlater seg noe som helst. Alt er fint spilt og sunget, og det tar seg litt opp i fjerdesporet, «Love Again», hvor jeg får et snev av norske Anneli Drecker eller den britiske vokalisten Tracey Thorn, som herjet hitlistene for en del år siden med sin alternative pop/rock. Og det hjelper heller ikke så mye, at de gjør Gillian Welch’ fine «Dear Someone» eller Emiliana Torrinis «Snow», selv om coveren av Welch kanskje er platas beste spor, hvor Kinsella synger i flere lag over hverandre.

Jeg synes rett og slett at dette blir altfor intetsigende og anonymt til at jeg vil plassere den i toppskiktet av årets foreløpige utgivelser. Dessverre!

Jan Granlie

Lauren Kinsella (v, backing v), Chris Hyson (b, p, synth), Nicholas Costley (g), Matthew Robinson (p), Dave Hamblett (dr, Josh Arcoleo (s), Alice Zawadski (vio), Francesca Ter-Berg (c), Lloyd Haines (dr, perc)