I løpet av de senere årene har gitaristen Mary Halvorson vært en av de amerikanske musikerne vi har fulgt nærmest. Både gjennom egne prosjekter, samarbeid med Ingrid Laubrock og nå i duo med bassisten Stephan Crump.
Crump kjenner vi ikke så godt til fra før, men i følge hjemmesiden hans, kommer han fra Memphis, og oppholder seg til daglig i det rike jazzmiljøet i New York. Han er en mye benyttet musiker på Intakt-selskapet, og han har spilt med bl.a. Portisheads Dave McDonald, Violent Femmes’ Gordon Cano, Patti Austin, Jorma Kaukonen, Dave Liebman, Billy Hart, Sonny Fortune, Bobby Previte og blueslegenden Johnny Copeland. I den senere tid har han vært å høre med Vijay Iyer Trio, trommeslageren Ches Smith Trio og sin egen Rosetta Trio.
Tidligere har de to gjort platen «Super 8» på Intakt, en plate som har gått meg hus forbi, men som jeg nå må skaffe meg, for «Secret Keeper» frister til mer!
På «Secret Keeper» gjør de to en type musikk som jeg sjelden eller aldri tidligere har hørt på plate.
De åpner med en ytterst skjev og morsom utgave av Irvin Berlins «What’ll I Do», før komposisjonsjobben fordeles mellom de to.
Jeg har tidligere beskrevet Mary Halvorsons gitarspill som noe helt særpreget. Jeg vet ikke om noen gitarist som spiller så originalt som den amerikanske gitaristen. Ofte kan man lure på om hun egentlig er en god gitarist, i og med at hun spiller helt annerledes enn alle andre, men det retter hun fort opp, og gir oss noen fantastiske gitarganger.
Crump er en musiker som har store ører, og som er i stand til å lytte og følge medspilleren på en fantastisk måte. Sammen blir dette en helt spesiell form for jazz, som fascinerer.
For mange år siden, jeg tror det var på Moldejazz i 1979, hørte jeg, helt tilfeldigvis, duoen John Stowell (gitar) og David Friesen (bass), som den gangen leverte en usedvanlig vakker og lyrisk konsert i Molde kino. Det er mye som minner om disse to på «Secret Keeper». Den største forskjellen er vel den at her er den vakre musikken oppdatert til 2015.
Halvorsen vrir og vrenger på strengene, og kan veksle fra streit gitarspill ala Bill Frisell eller Jim Hall i ene øyeblikket til den reneste Hawaii-gitar i neste, mens Crumb, med sin flotte, dype basslyd, leverer adskillig mer interessant musikk her, enn jeg kan huske å ha hørt ham tidligere.
«Secret Keeper» er blitt en original, vakker, merkelig og morsom innspilling, som vil fascinere de fleste som har sans for de små formater.
Jan Granlie
Stephan Crump (b), Mary Halvorson (g)
