«Musikk er et tussmørkespråk», sier gitaristen Steve Tibbetts. «Jobben er å oversette litt skygge til lyd.» På sin 11. ECM-utgivelse gjenopptar gitaristen fra Minnesota sin søken, og utvikler sakte sine lengtende improviserte melodier over lagdelte looper og droner og mørkt rumlende perkusjon. Hans forvrengt elektrisk gitar og 12-strengs akustisk gitar, gjør denne musikken med sin opprinnelse i det amerikanske, og som fortsetter en gradvis, nesten hypnotiske «overgangen» til det østlige. «Jeg strekker meg fortsatt etter den stemningsfulle lyden av Sultan Khan», sier Tibbetts, og snakker om den avdøde indiske sarangimesteren hvis spill lenge har vært blant hans største inspirasjonskilder.
Med seg på denne utgivelsen har han perkusjonisten Marc Anderson, som også spiller gonger, handpan og loops, og trommeslageren JT Bates, mens Tibbets høres på gitarer, piano og perkusjon. Vi får 20 «sekvenser», fordelt over ni «låter» eller suiter, og alle «strekkene» er komponert av Tibbets.
Steve Tibbets har aldri vært noen «rocker». Men i stedet har han en musiker med sin egen filosofi, hvor han blant annet beskriver musikken som et eget språk: «Music is a twilight language. The job is to translate some shadow into sound».
Det føles som om Tibbets har tatt med inspirasjonene fra den indiske og pakistanske musikken inn i mye av det han gjør. Musikken er meditativ og tidvis vakker, hvor hans elgitar svever over resten av trioen som et glidefly – gjennom skyer, under solen og over fjell og dal. Men det blir ikke kun «svevende». Innimellom blir det mer «røft» i kantene, kanskje mest på grunn av det fine trommespillet, som innimellom kan minne om det salige Jon Christensen holdt på med.
Dette er en plate jeg anbefaler at man setter seg ned med, og lytter til alle «strekkene». For selv om de er delt inn i en rekke mindre deler, føler jeg at det hele henger fint sammen, som en lydcollage til en film om de som holder på med ekstremsport og hangliding over hodene på oss her i ekstremsportbygda Voss.
Jeg har hørt flere av Tibbets utgivelser på ECM tidligere, og jeg har ikke alltid vært like fascinert. Men på denne utgivelsen synes jeg han og hans to medsammensvorne, treffer ett eller annet i meg som føler godt.
Jan Granlie
Steve Tibbets (guitar, percussion, piano), Marc Anderson (percussion, handpan, gongs, loops), JT Bates (drums)
