På skive

SUE RYNHART

«Signals»
MRSUESUE RECORDS 002

Vokalisten Sue Rynhart, kommer fra Irland, et land med jazztradisjoner som ligger litt for tett opp mot de engelske til å være ekstremt spennende. Men siden de har sin sterke folkemusikk som basis for tilværelsen, så har vel kanskje ikke jazzen vært det man har satset mest på.

Men vokalisten Sue Rynhart har en del å melde, etter min mening. Hun synger jazz med en klar tilnærming til den irske folkemusikken, og hun gjør det på en ytterst sjarmerende måte.

Hun har en relativt lys stemme, som hun utnytter til fulle på denne platen. Det starter med låten «Compassion» som hun gjør solo, og legger flere lag med stemmer på hverandre, noe som hun gjør med stor overbevisning og gjør at vi spisser ørene. Derfra fortsetter det over i det irske, som tredjesporet «Foxed», som gjør duo med bassisten Dan Bodwell, og her er vi langt inne i den irske folkemusikktradisjonen gjort på jazzvis. Det fortsetter med den mer eksperimentelle «The Tree», hvor hennes klassisk skolerte, eller folkemusikalske stemme kommer godt til sin rett.

De fleste låtene gjør hun duo med Bodwell, en duo som fungerer godt sammen, mens hun på det sjuende sporet, «Summer Bell», som hun gjør solo, og jeg får en følelse av svenske Kraja. På to låter, «Silliest Game» og «In Dulci Jubilo» kompes hun av Francesco Torrisi på lutt eller medieval drum, og vi får et litt annet lydbilde, som gavner spenningen på plata. Men det er hele veien Rynharts stemme som er hovedingrediensen.
Og hele veien låter det nesten magisk av hennes lyse stemme. Men så har jeg også stor sans for kvinnelige, irske vokalister, særlig når de beveger seg inn mot folkemusikken.

Sue Rynharts plate «Signals» er ei plate som bør få mye oppmerksomhet. Hun er en dyktig vokalist, som omgir seg med fine musikere, som ikke tar plassen til hovedpersonen, men pusher henne heller til å yte enda mer. Vakkert!

Jan Granlie

Sue Rynhart (v, mbira, recorders, zither), Dan Bodwell (b), Francesco Turrisi (lute, medieval dr)