Under årets Nattjazz i Bergen, fikk jeg muligheten til å høre bandet Superspreder for første gang. De leverte et av mine høydepunkter de dagene jeg besøkte festivalen, og var et oppkomme av energi, glede og ungdommelig entusiasme man sjelden hører blant relativt unge musikere i dag.
«Bandet har en uimotståelig og smittsom kraft som får hele kroppen til å røre seg», som det sto i Nattjazzprogrammet. Videre kunne vi lese at «musikken er et energikraftverk med store temperaturskifter og høyt temperament, med innslag av punk, hiphop, frijazz, electronica og pop. På scenen lager de en sonisk og fargerik hage der tekstene har flere undertoner av blant annet samfunnskritikk og ungdommelig angst, innpakket i humor og en liten dose galskap».
Det er ingen tvil om at Superspreder er et partyband. Men etter å ha hørt dem, i full vigør på Nattjazz, og så på plate, får jeg nesten inntrykk av at det er to forskjellige band. Men selv om et studioopptak låter annerledes, og mer «elektrifisert» enn å høre dem på konsert, er jeg blitt «blodfan» av bandet i begge formater.
Bandet, som kvalifiserer mer enn godt nok til å rette ut kjønnsbalansen på klubber og festivaler, er det gjennomgående, glimrende og kreative musikere vi får måte. Vokalen til Miriam Namtero Kibakaya blir litt annerledes på platen, og jeg synes hun «glir mer inn» sammen med de andre her enn på konsert. Og hele vegen er dette en gjeng utmerkede musikere som trakterer instrumentene på aller beste måte. Det er lett å legge merke til Amalie Dahl, Mona Krogstad og Guro Kvåle og deres kreative, moderne og spenstige solobidrag,med Krogstad ytaggerende og tøffe solo og Kvåles heftige vokal i den punkete «Superpønk (I’m so sick of all your blah blah blah)», og både Skou-Dues keyboardspill og Glännestrands trommespill er utmerket. Men det er, i første rekke, Oda Kristine Steinkopf sitt bass-spill som imponerer mest. Jeg har en mistanke om at hun har studert spillet til Ole Morten Vågan inngående.
Hele vegen gjennom er dette en energisk, spennende, engasjerende, kreativ og, ikke minst, «glad» utgivelse, og en gjeng med musikere som har framtida for seg, og som vi kan glede oss mye med i framtida. Og da jeg hørte de i Bergen var det nesten så jeg måtte opp og headbange. Og det er ikke ofte eders utskremte er i det humøret!
Adskillig tøffere enn toget til Trondheim!
Jan Granlie
Miriam Namtero Kibakaya (vocals), Mona Krogstad (tenor saxophone), Amalie Dahl (alto saxophone, baryton saxophoone), Guro Kvåle (trombone, vocals), Oliver Skou-Due (keyboards), Oda Kristine Steinkopf (bass), August Glännestrand (drums)
