Sylvia Bruckner er en ytterst kreativt musiker, bosatt i Wien og er en som regnes som en av Østerrikes viktigste musikere innenfor den frie improvisasjonen, hvor hun trakterer det relativt uvanlige jazzinstrumentet zither. Hun har spilt med internasjonale musikere som Hamid Drake, John Butcher og Joelle Leandre, og er også en dyktig tolker av moderne kammermusikk.
Stilen hennes er preget av et bredt spekter av farger og uttrykk, der hun bruker hele instrumentet, inkludert bearbeiding av strengene. På denne måten utvider hun tonaliteten, og frigjør den bokstavelig talt fra dens begrensninger, og arbeider med lydklynger, nye harmoniske former, ekstroverte musikalske og dramatiske handlinger.
På denne soloutgivelsen får vi åtte komposisjoner/improvisasjoner av Bruckner, og musikken er innspilt i to perioder, juli og desember 2025.
Å lytte til en plateutgivelse hvor det eneste instrumentet er zither, kan være en krevende sak. Kanskje kan man også tenke seg at det kan bli en smule ensformig? Men ikke med denne damen styrende over strengene! For dette er fritt improvisert impro, hvor hun selv sier at musikken er inspirert av hjemlandets folkemusikk, men som jeg, som ikke har grundig kunnskap om folkemusikken i landet, ikke trenger å bry meg om.
Musikken kan, nesten, høres ut som den blir fremført på et ytterst preparert piano på trio med en ytterst frittgående bratsjist og en gitarist uten nevneverdig respekt for tradisjonelle akkorder og Lillebjørns gitarbok. For behandlingen av strengene og instrumentkassen, gjøres på en måte som utfordrer både instrumentmakeren og stemmeren, og kanskje også oss som lyttere. Det rives og røskes, og det bankes og slås, men innimellom er det nesten som hun bør instrumentet om unnskyldning, og stryker over det med kjærlig hånd.
Innimellom høres det ut som om hun legger på litt sparsom elektronikk, som er med på å gjøre improvisasjonene mer spennende, og vi kan senke skuldrene i de partiene hvor de enkelte tonene fra zitheren får regjere nesten alene og musikken høres ut som noe som kunne kommet fra Derek Bailey eller John Russell som har sendt en ørliten hilsen til Ry Cooder. Og der hvor hun gjør zitheren elektronisk, dukker de frittgående gitaristene opp, og musikken utvikles ytterligere.
Bruckner har laget en spennende utgivelse, hvor det bare er å lukke øynene og la omverdenen der ute seile sin egen sjø. For jeg synes Bruckner forteller spennende historier gjennom de åtte improvisasjonene. Og jeg imponeres av hvordan hun utnytter zitheren til å låte som flere andre strengeinstrumenter som blir behandlet rått og med liten respekt for instrumentlager-faget.
Jan Granlie
Sylvia Bruckner (zither)
