Den sveitsiske pianisten og komponisten Sylvie Courvoisier har vært en viktig stemme på den moderne jazzscenen i 20 år der hun, i hovedsak holder til i New York. Hun kommer opprinnelig fra Sveits, og ble nylig tildelt den prestisjetunge sveitsiske «Grand Prix Musik» for 2025. Hun har utgitt en rekke utmerkede plateutgivelser, senest soloalbumet To be Other-Wise og det flotte duoalbumet Angel Falls med trompeteren Wadada Leo Smith. Og nå topper hun det hele med et livealbum med sin trio med bassisten Drew Gress og trommeslageren Kenny Wollesen. Albumet, som ble spilt inn under en europaturné i februar 2025, presenterer selve essensen av denne fremragende trioen. Dette er den fjerde utgivelsen på trio, og etter å ha lyttet mye til de tre foregående, gledet jeg meg storligen til å høre de live.
Opptakene er gjort under JOE Festival i Essen i Tyskland, Festival Sons d’hiver i Ivry-sur-Sines i Frankrike og på Jazzclub Untherfart i Munchen i løpet av turneen i februar, og alle sporene er utmerket tatt opp og mikset, slik at det blir en helhet over platen som setter trioen helt i toppen av den moderne jazz-adelskalenderen.
Hun har gjestet Norge med trio tidligere, blant annet i 2022, da hun gjestet Vossa Jazz, den gang med Gress og med Tom Rainey på trommer (fordi Wollesen hadde blitt stoppet på en flyplass i Europa på grunn av problemer med pandemirestriksjonene).
Og å lytte til denne utgivelsen, blir som å høre en slags «best of» med trioen. For de ni komposisjonene, som alle er skrevet av Courvoisier, sammenfatter mye av det man har hørt med trioen tidligere. Og fra de åpner med «Éclats – for Ornette», til de avslutter med «Downward Dog», er dette en nesten himmelsk reise i utsøkt pianotriospill.
Dette er tre musikere som har spilt mye sammen, og som kjenner hverandres hver lille bevegelse. Det fører til at båse bass og trommer følger Courvoisiers alle bevegelser, fra det hardtsvingende og Ornette Colemanske i åpningen, via en slags videreføring av det Cecil Taylor holdt på med, til det roligere og vakre. Men det er Courvoisiers energiske og, tidvis, aggressive pianospill som gjør dette til en fantastisk opplevelse. Hun spinner rundt temaene som om det nesten dreier seg om liv og død. Hun har en enorm teknikk og en kreativitet i spillet som ofte kan savnes i dagens jazz.
Bass-spillet til Gress er akkurat der det skal være – hele vegen. Han må ha verdens største og mest lyttende ører, og Wollesens trommespill er kraftig og energisk med en rekke energiske «poengteringer» i spillet som gjør triospillet originalt og tøft.
Jeg har lyttet mye til disse tre musikerne, både i denne trioen og i andre sammenhenger. Men jeg fikk dessverre ikke hørt dem på Europa-turneen i 2025, og det er synd, for jeg er overbevist om at hver av konsertene på turneen må ha vært store opplevelser. Men nå har jeg heldigvis et nydelig utdrag på plate. Og det er en plate som kommer til å bli spilt mye framover. For dette er «pise godt» som de sier i Danmark.
Jan Granlie
Sylvie Courvoisier (piano), Drew Gress (double bass), Kenny Wollesen )drums, wollesonics)
